Herman Bang utgir københavnerromanen Stuk

Herman Bang, som er en av Amalie Skrams venner og støttespillere, utgir romanen Stuk. Den er en københavnerroman, et portrett av byen midt i den overgangsperioden som man nå står midt oppe i. Den er delt i to symmetriske deler. I den første delen viser han høykonjunkturen, selvtilliten og oppgangsfølelsen i et heseblesende og overflatisk københavnsk overklassemiljø der alle sladrer om alle. Det er selskaper, byggeaktivitet, romanser, spekulasjoner, et stort persongalleri flagrer forbi.

I sentrum av romanen står Victoria-teatret, det blir et symbol på byen. I den andre delen får vi møte høykonjunkturens bakside. Her fins nådeløse portretter av nyrike og gammelrike; man løfter champagneglassene der man står på randen av konkurs.

I Bangs roman er byen preget av tomhet, manglede handlekraft, pappmaché og tomme flasker.