Herman Bang er inne i en intenst skapende periode

Herman Bang er en 22 år gammel prestesønn fra Als, som nå, etter krigen i 1864, tilhører Preussen. Begge foreldrene er døde, moren døde i tuberkulose da han var i tenårene, det er to år siden faren gikk bort nå. Det tar ham ikke lang tid å bruke opp farsarven, og han skal komme til å ha økonomiske problemer resten av livet. Han er mørk og spinkel, med et utpreget forfinet utseende, svart bart, glattbarbert hake. Det er noe teatralsk over ham, noe dandy-aktig, det forarger mange, i årene som kommer skal han bli et yndet offer for vittighetsbladenes karikaturer. Hans utrerte fremtoning, hans rykte som sodomitt og hans etter manges oppfatning altfor ukonvensjonelle litteratursyn gir ham ham tidlig en rekke fiender. De kommende par årene kommer han til å utgi hele fem bøker.

Bang er glødende opptatt av teatret, men hans forsøk på å være skuespiller kommer aldri til å slå riktig an. Men han skal komme til å befatte seg med teatret hele sitt liv, og også bli beryktet og ettersøkt for sitt samliv med en tysk mannlig skuespiller. I år utgir han en artikkelsamling, Realisme og Realister, der han forsvarer en diktning som søker å være tro mot virkeligheten. Men for ham er ikke dette en sak som handler om politisk tendens, slik Edvard og Georg Brandes tenker på realismen. For Bang er realisme en litterær metode.

Bang kommer til å oppholde seg mye i Norge, han kommer til å gjøre skandale i Bergen i et krampaktig og latterliggjort forsøk på å spille Osvald i Ibsens Gengangere. Og han kommer til å bli utvist fra Tyskland på grunn av noen respektløse bemerkninger om det tyske keiserhuset i Bergens Tidende.

Herman Bang kommer til å bli en viktig venn og alliert for Amalie. Hun kommer til å føle enorm takknemlgihet for at han viser forfatterskapet hennes stor anerkjennelse offentlig, og hun kommer til å uttrykke beundring for det han skriver. Som forfattere kommer de til å ha mye felles: interessen for håpløse slekter, triste barndomsopplevelser og komplisert og skuffet kjærlighet. Og som Amalie kommer han til å få hard medfart i mottakelsen av bøkene sine. Maleren Monet, som han kommer til å bli kjent med, kommer til å regne ham som forfatteren av den eneste virkelig impresjonistiske roman han har lest. Erik Skram kommer til å være en av de få som ankjenner Bangs bøker. De to kommer til å ha en offentlig utveksling om impresjonistisk littertur i det danske tidsskriftet Tilskueren.