-
Eilif Peterssen, som er en sentral figur i det norske malermiljøet, maler et portrett av Amalie.
-
Carl Gustav Jung er en fire år gammel gutt som flytter sammen med familien til en gammel prestegård fra 1700-tallet i Kleinhüningen i Sveits. Gården er full av gamle møbler og malerier. Det er spesielt et italiensk maleri av David og Goliath som fanger guttens interesse. Han sover på samme rom som sin far, presten. Fra morens rom kommer det skremmende lyder om nettene. Men moren er også en svært intuitiv person, som ofte kan si ting som hun ikke aner hvor kommer fra, men som passer situasjonen perfekt. Jung skal siden komme til å erfare den samme egenskapen hos seg selv.
-
Wilhelm Wundt, tysk psykolog, fysiolog og filosof, professor i Leipzig siden 1875, grunnlegger her verdens første psykologiske laboratorium. Wundt hevder at enkle og grunnleggende psykologiske prosesser (sansninger, forestillinger, oppmerksomhet, assosiasjon og elementære følelser) kan studeres vitenskapelig ved hjelp av introspeksjon under kontrollerte betingelser. Han grunnlegger dermed «den nye psykologien» som eksperimentell vitenskap. Wundt tiltrekker seg og inspirerte elever fra mange land.
-
Regine Schlegel (født Olsen)s mann Fritz blir oppnevnt som formann for den kommisjonen som skal undersøke og avgi beretning om hva som ahr skjedd under opprøret på de danske vestindiske øyer året før.
-
Camille Claudel møter skulptøren Alfred Boucher, som blir klar over hennes talent, og prøver å overtale familien hennes om at hun trenger utdannelse fra kunstakademiet, Men hennes far har fått en ny stilling som gjør at han bestemmer seg for å dele husholdet, og hjelper konen og barna å etablere seg i Paris.
-
Den skotske legen Georg Drydales bok The Elements of Social Science blir oversatt til dansk. I fjor har den kommet på svensk. Det er foreløpig ikke så mange som slutter seg til dens budskap, kvinnebeveglsene er for eksempel skeptiske til hans kroppsevangelium, mens det blir svært utbredt, og det bærer bud om en annen kjønnsfilosofi enn den romantiske.
-
Margrete Vullum kommer flyttende fra København til Kristiania med to barn for å gifte seg med Erik Vullum, som er journalist og litteraturkritiker, og for tiden redaktør av Dagbladet. Forholdet deres vekker skandale. Hun er datter av den danske politikeren Orla Lehmann, og enke etter den kjente høyskolemannen Gotfred Rode. Og alle vet at hun har innledet forholdet til Erik Vullum mens mannen ennå levde, og at hun har bodd alene i Paris i nesten to år mens Erik også var der. Erik Vullum er en meget omsvermet mann, og beundret både for sitt talent og for sitt utseende.
-
I Kristiania anslår politilegen i byen at det nå fins rundt 550 kvinner som tjener til livets opphold helt eller delvis gjennom hemmelig privat prostitusjon.
Det bor rundt 35 000 menn i alderen 16-60 år i byen, mens tallet på kvinner i samme alder er ca. 40 000. Svært mange av byens kvinnelige innbyggere er ugifte; i aldersgruppen 31-40 år gjelder dette for en tredjedel av kvinnene. For mennenes vedkommende er det omtrent en fjerdedel som er ugifte.
-
I Frankrike blir begrepet litterær impresjonisme brukt for første gang. Det er en litteraturkritiker som bruker begrepet om Alphonse Daudets roman Les rois en exil. Kritikeren, som heter Brunetière, mener at de impresjonistiske tendensene i Daudets roman har oppstått gjennom en systematisk overflytting av uttrykksmidlerl fra billedkunsten til litteraturen. Impresjonismen dreier seg for denne kritikere med andre ord om en streben etter å gjengi umiddelbare sanseinntrykk i tekst.
-
Begrepet litterær impresjonisme blir for første gang brukt i en litterær anmeldelse. Det er den franske litteraturforskeren Ferdinand Brunetière som bruker uttrykket at de impresjonistiske tendensene i om en roman av Daudet, Les rois en exil. Daudets roman har etter denne anmelderens syn oppstått gjennom «en systematisk overflytting av uttrykksmiddel fra billedkunsten til litteraturen.» Impresjonismen handler om å gjengi seg til umiddelbare sanseinntrykk.
-
Herman Bang er en 22 år gammel prestesønn fra Als, som nå, etter krigen i 1864, tilhører Preussen. Begge foreldrene er døde, moren døde i tuberkulose da han var i tenårene, det er to år siden faren gikk bort nå. Det tar ham ikke lang tid å bruke opp farsarven, og han skal komme til å ha økonomiske problemer resten av livet. Han er mørk og spinkel, med et utpreget forfinet utseende, svart bart, glattbarbert hake. Det er noe teatralsk over ham, noe dandy-aktig, det forarger mange, i årene som kommer skal han bli et yndet offer for vittighetsbladenes karikaturer.
-
Lou Salomés far, som har vært ansatt ved tsarens hoff i St. Petersburg og også blitt adlet, dør og etterlater seg en barneflokk på seks. Lou er eneste jente i flokken. Hun er altså vokst opp i et hjem preget av gutter og menn, og det har gjort henne friere og mer selvstendig enn mange andre russiek kvinner som vokser opp i adelskapet på denne tiden.
-
Gunnar Heiberg er denne høsten på besøk hos Henrik Ibsen i Munchen, hvor han har oppholdt seg en tid og vært sammen med kunstnervenner, blant annet Erik Werenskiold. Han har mottatt sterke inntrykk fra det franske moderne friluftsmaleriet. En mørk ettermiddag, etter at han har spist middag hos familien Ibsen, og skal reise hjem til Norge neste dag, er han i dårlig og tungt humør. Ibsen følger ham ut i entreen. Der legger han armen klossete om halsen på ham og sier med et stille, lunende smil som Heiberg skimter i halvmørket: Nu får de skrive noe godt, da Heiberg.
-
Gunnar Heiberg er denne høsten på besøk hos Henrik Ibsen i Munchen, hvor han har oppholdt seg en tid og vært sammen med kunstnervenner, blant annet Erik Werenskiold. Han har mottatt sterke inntrykk fra det franske moderne friluftsmaleriet. En mørk ettermiddag, etter at han har spist middag hos familien Ibsen, og skal reise hjem til Norge neste dag, er han i dårlig og tungt humør. Ibsen følger ham ut i entreen. Der legger han armen klossete om halsen på ham og sier med et stille, lunende smil som Heiberg skimter i halvmørket: Nu får de skrive noe godt, da Heiberg.
-
Christian Krohg bosetter seg i Kristiania igjen etter fire års studier i Berlin. Vennen Frits Thaulow vil ha ham med til Skagen, på nordspissen av Jylland, til sommeren. De planlegger å seile dit, og å bli der til utpå høsten.
-
Edvard Brandes blir denne våren doktor i orientalistikk i København. Han har god økonomi, og råd til å låne sin bror Georg penger. Han har mye kontakt med Erik Skram, som er med i et fast l'hombre-parti med to av Edvards jødiske slektninger.
-
I Paris er nesten hvert kvartal på høyre bredd av Seinen rundt Boulevard Clichy og Rochechouart gjort om til kunstnerkvarterer med atelierer nå. Om morgenen mellom klokken syv og åtte kommer alle kunststudentene med sine malerbokser og pensler på vei til kunstklassene sine. Det skapes kunst overalt. Og aldri før har idealisme vært mindre sentimental enn den er nå.
-
Erik Skram utgir denne våren sin andre roman, Gertrude Colbjørnsen. Den er i grunnen en slags utvidelse av hans debutroman Herregaardsbilleder, og den skal komme til å gjøre voldsomt inntrykk på Amalie Müller, som leser den omtrent samtidig som den utkommer.
Om tre år, når de to har truffet hverandre, skal hun komme til å beskrive sin reaksjon på boken slik:
-
Camilla Collett utgir essaysamlingen Mod Strømmen. Her gjør hun det klart at hun er talskvinne for kvinnesaken. Hun har utviklet en høyst personlig stil; i boken klager og jamrer hun seg, er polemisk og ironisk, vittig og vemodig-munter, ofte selvmotsigende, av og til nostalgisk, men også frisk og frimodig.
-
Amalie Müller og guttene hennes, som nå er kommet til henne, er i Fredrikshald hos sin yngre bror Ludvig, som er alvorlig syk med lungebetennelse. Hun pleier ham.
Hun er dypt deprimert, og skriver til sin venninne Elisa i Bergen om sine tunge tanker om døden. Hun klarer ikke å være sammen med folk, bortsett fra med barn og gamle mennesker, forteller hun. Men hun elsker presten Christopher Brun, og fabler om å gå i hans tjeneste.
Ludvig har et utbrudd av tuberkulose.
-
Erik Skram skriver til Georg Brandes fra København. Han ønsker til lykke med at Brandes er blitt far til en datter, og forteller at han nettopp har ferdigstilt sin roman Gertrude Colbjørnsen.
Erik forklarer hvordan han strever med det siste kapitlet i romanen: han har måttet skrive det om flere ganger. Dette kapitlet foregår to år etter at romanens hovedhandling er slutt:
