Dato
1879

I Kristiania anslår politilegen i byen at det nå fins rundt 550 kvinner som tjener til livets opphold helt eller delvis gjennom hemmelig privat prostitusjon.

Det bor rundt 35 000 menn i alderen 16-60 år i byen, mens tallet på kvinner i samme alder er ca. 40 000. Svært mange av byens kvinnelige innbyggere er ugifte; i aldersgruppen 31-40 år gjelder dette for en tredjedel av kvinnene. For mennenes vedkommende er det omtrent en fjerdedel som er ugifte.

Når man regner med både horene på bordellene, de hemmelige horene og de «offentlig private», kommer tallet på horer i byen kanskje opp mellom 750 og 1000. Det kommer mange tilreisende menn til byen, og de ønsker ofte tjenester. Forekomsten av kjønnssykdommer blant menn er stor. I en diskusjon i Medicinsk Selskab om en ti års tid kommer det til å bli anslått av en av selskapets medlemmer at tre av fire menn i byen før eller senere pådrar seg kjønnssykdommer. Den viktigste smittekilden er horer, mener man.

Politilegen i Kristiania rapporterer at mange av hovedstadens horer kommer utenbys fra. En god del av dem er husmannsdøtre fra landsbygda, andre er håndverkerdøtre, for eksempel av skomakere og smeder. Ofte er en eller begge av jentas foreldre døde, og det kan være årsaken til at hun har flyttet til hovedstaden for å få seg jobb på fabrikk eller som tjenestejente. Det er også en del ugifte mødre som tyr til prostitusjon for å få endene til å møtes og forsørge barna sine.

De hemmelig prostituerte de er unge: 25 prosent av dem er under 18 år, og få er over 25. Etter hvert som horene blir eldre og mindre attraktive, og kanskje også syke, henfaller de imidlertid til simplere former for prostitusjon, fortrinnsvis gate- og bordellprostitusjon. Politilegen forteller at jentene ofte er vakre, men også ofte skitne. Forfallet er iøyefallende. De blir fort gamle og livløse, og de mister sin bluferdighet. De kler seg ofte påfallende, slik at menn kan legge merke til dem på gaten. Spesielt er strømpene viktige; er i lysende farger som tiltrekker seg oppmerksomheten. Hattene og skoene er også ofte svært elegante, men de har en tendens til å spjåke seg ut, overdrive moten. De er ofte på flyttefot, for det er vanlig for en hore å bli kastet ut av huseieren hun leier hos når hun ikke kan betale den dyre leien, som settes spesielt høyt på grunn av virksomheten hennes. Ofte dreier det seg om ren utpressing. Dersom horen blir syk, er det ofte ingen bønn. Da er det rett ut på gaten.

Bordelljentene kan tjene 20-30 kroner uken. Men bordelleieren forlanger 15-20 kroner i leie for værelset de bruker, til tross for at de ofte er svært tarvelig innredet. Ofte har de ikke ovn. Da kan det om vinteren blir nødvendig å ty til alkohol for å få sove. Prisen pr seksuelle tjeneste, som ikke alltid innbærer samleie, varierer sterkt; fra femti øre og opp til 3-4-kroner. Antallet besøk varierer sterkt, og er ofte sesongbetont. Noen kan ha opptil ti kunder per kveld og natt.

Korrekturlest?
Nei
Kilde

Semmingsen, I. (1980). Norges kulturhistorie : 5 : Brytningsår - blomstringstid. Oslo, Aschehoug.

http://www.nb.no/nbsok/nb/5922fc75b376d3a348d12dc9ab80119e.nbdigital?lang=no#0