Begrepet litterær impresjonisme blir for første gang brukt i en litterær anmeldelse

Begrepet litterær impresjonisme blir for første gang brukt i en litterær anmeldelse. Det er den franske litteraturforskeren Ferdinand Brunetière som bruker uttrykket at de impresjonistiske tendensene i om en roman av Daudet, Les rois en exil. Daudets roman har etter denne anmelderens syn oppstått gjennom «en systematisk overflytting av uttrykksmiddel fra billedkunsten til litteraturen.» Impresjonismen handler om å gjengi seg til umiddelbare sanseinntrykk.

Brunetière mener at Daudet gjør dette gjennom å gå ut fra hovedpersonens tanker og følelser, uten bistand fra noen allvitende forteller, og å gjengi menneskelig dialog på en mer naturtro måte. Dette har resultert i en écriture artiste, der tekstens beskrivelser av scener og situasjoner har fått en påtakelig malerisk karakter. Den litterære impresjonismen skal komme til å bli brukt, blant annet om Erik Skram, og forfattere i Norden som kommer til å stå Amalie Skram nær: Knut Hamsun og Herman Bang.