Victoria Benedictsson føler seg ensom og elendig i forholdet til Georg Brandes

Victoria Benedicstton skriver i dagboken sin om at Georg Brandes har vært på besøk hos henne igjen på hotellrommet i København. Nå har han gått, og det eneste hun føler, er smerte. Hun føler seg så ensom, og som en fremmed i forhold til ham, som om det skulle ligger år mellom dem, skriver hun i dagboken. Hun kan ikke være noe for ham, og han ikke noe for henne.

Han var vennlig nok under besøket, men han kritiserte henne for å være for dissekerende. Hun går altfor sterkt opp i sitt følelsesliv, sa han. Han syns hun er eksaltert. Hun må forsøke å være roligere.

Han ba henne spesielt om å være der for hans skyld. Det han behøvde mer enn alt annet nå, var ro, sa han. Etter dette snakket de kun om bøker og likegyldige saker.

Hun skriver: Jeg skal tenke på ham med en rolig velvilje. Men arbeidet mitt må være mer for meg enn ham. Jeg vil forsøke å innrette mitt liv både som at han finnes, og at han ikke finnes. Være vennlig og snill, men ikke tenke på ham oftere enn når vi ser hverandre.

Den vonde foten plager henne. Hun går reglemessig til gymnastikk, og til doktor Krarup. Treffer venner og bekjentskaper.

Hun skriver: Skal du møte meg en gang og se at jeg er blitt kunstner? -- Kanskje.