Tidslinjen 1888

Amalie skriver et langt brev til Erik fra Hornbæk der hun forsøker å forklare ham hvordan det oppleves å aldri klare å slippe denne nagende uroen om at han har andre kvinner enn henne. Hun trenger å tenke tingene gjennom og finne ut hva hun skal gjøre. Hun forsøker å forklare ham hvordan det er å være henne. Hun skriver: «Kjære Erik Skram! Jeg har ikke pen og blæk og jeg gider ikke skaffe mig det; så får det gå med blyant. Du vil nok kunne læse det.

Oda Engelhart skriver i et brev til Hans Jæger at hun har oppdaget at hun er gravid. Nå vil hun forsøke om det er mulig for å henne å bli glad i barnet hun bærer, i stedet for i Hans. Hun skriver at hun skal prøve så hardt hun kan, hun skal riktig slite seg ut for den ungen, la den suge ut av henne alt hun eier av kraft og styrke. Hun håper det blir en gutt. Hun skal la den gutten få suge all hennes kjærlighet ut av brystet hennes.

Amalie skriver seg inn i gjesteboken på kroen i Hornbæk.

I Paris har byggingen av Eiffeltårnet nå kommet forbi andre etasje i tårnet.

Vincent van Gogh får en større pengesum fra sin bror Theo som han bruker til å innrede et hus i Arles som skal brukes som kunstnerkollektiv.

Han kjøper inn møbler og annet utstyr til husholdet. Han innreder også et rom for Paul Gauguin, som Theo har ordnet med reisen til, slik at de to skal kunne bo sammen.

Vincent har skaffet en seng i valnøttre og en elegant lenestol for Paul. På veggene henger femten av hans egne malerier, blant annet et av solsikker. Om natten maler han utendørs med stearinlys festet til hattebremmen og staffeliet.

Frits Thaulow besøker Hans Jæger i fengselet sammen med Oda Engelhart. Han syns ikke det ser særlig hyggelig ut der i cellen -- det var hyggeligere den gangen han selv satt her i seksti dager etter å ha fiket til redaktør Amandus Schibsted i Aftenposten fordi han hadde fornærmet kunstnerne, syns han. Den gangen arbeidet han flittig hele tiden.

Thaulow tilbyr Jæger å få låne en lampe, en behagelig stol og gardiner, så han kan få det litt mer behagelig. Det takker Jæger ja til.

Knut Hamsun, som er i København, skriver til Edvard Brandes og takker ham for all støtte han har fått i arbeidet med Sult. Det er tydelig at han også ersvært opptatt av Edvards bror Georg Brandes.

Paul Gauguin får hjelp av Vincent van Goghs bror Theo til å stille ut bildene sine og noe keramikk han har laget som har vakt en del oppmerksomhet, i Paris på en separatutstilling på Montmartre.

I bydelen Whitechapel i London, som er en sterkt belastet bydel med blant annet 62 bordeller og 12000 kvinner som jobber som prostituerte, blir det denne høsten, fra august til november, drept fem kvinner. De blir lemlestet og delvis partert på det mest brutale vis, og skal komme til å bli kjent som "the canonical five" i forbindelse med den voldsomme medieomtalen av Jack the Ripper som skal komme. Kvinnene er prostituerte. Frem til 1891 skal antallet drepte og lemlestede kvinner øke til 11. Mordene skal aldri komme til å bli oppklart.

Nygifte Oda Krohg skriver til Hans Jæger fra Skagen, der hun befinner seg sammen med Christian Krohg. De er på bryllupsreise. Hun skriver at hun nå er kommet så langt fra ham at hun forstår at hun kan komme til å klare seg uten ham nå.

Hun har bestemt seg for å gjøre alt hun kan for å feste seg til Christian, skriver hun. Barna Ba og Sasha har hun latt være igjen hos sin far.

Henrik Ibsen skriver brev til Georg Brandes fra leiligheten sin i München. Han holder seg ivrig orientert om hva Brandes holder på med, og forteller også om fremtdrifte i arbeidet med stykket han skriver på, Fruen fra havet. John Paulsen, som han mener er en skurk, skriver han også om. Og om hvorfor han ikke kan bo i Norge.

Siden skal forskere komme til å befatte seg mye med spørsmålet om hvorvidt Ibsen leser filosofen Nietzsche på denne tiden.

Amalies roman Lucie utkommer hos Langhoff i København. Den handler om dobbeltmoralen  i  det  norske borgerskapet og dens følger – men fortalt fra det diametralt motsatte synspunkt av det i Constance Ring. Denne gangen er det ikke den uberørte unge kvinnen som står i sentrum, men en forført pike som har vært ugift mor til et dødfødt barn og vært danserinne i Tivoli.

Det syvende nummer av bladet Impressionisten utkommer i Kristiania. Etter at Christian Krohg giftet seg med Oda, er vennskapet mellom de to redaktørene Christian Krohg og Hans Jæger nå blitt temmelig kjølig, og Jæger står alene som utgiver av bladet i dette nummeret.

Erik Pontoppidan, som er en av de radikale forfatterne i Københavnfor tiden, og bror til Knud Pontoppidan, som skal komme til å bli Amalies forhatte psykiater, skriver en artikkel om moderne litteratur i den danske avisen Politiken som griper rett i nn i tidens debatt om hva og hvordan litteraturen skal være. Han bryr seg ikke det døyt om virkelighet, sannhet og naturtroskap, skriver han. Det er nok at dikteren beveger leseren med sin sorg, fryder med sin glede og egger med sitt hat.

Gunnar Heiberg og hans kone Didi Heiberg er på besøk hos Amalie og Erik Skram i København. Didi har store alkoholproblemer. Både Gunnar og vennene er bekymret for henne. Amalie vil gjerne at de skal få treffe hennes venn Herman Bang, som alltid følger forfatterskapet hennes med interesse og velvilje - også offentlig, nå sist i tidsskriftet Peer Gynt. Det setter hun stor pris på. I brevet hun skriver til ham i dag, forklarer hun ham om hvordan hun selv er klar over sin egen heftighet og steilhet. Hun tror bare ikke hun kan gjøre noe med det.

Friedrich Nietzsche skriver til en venn: "Intet av det som står i dag, vil unngå å falle om. Jeg er mer dynamitt enn menneske."

Ragna Nielsens ulykkelige ekteskap er endelig offisielt oppløst. Hennes bror Viggo Ullmann, som er Stortingsrepresentant, fremmer dette året forslag om en ny skilsmisselov som åpner for at det skal være nok at bare en av partene samtykker i skilsmisse. Men den loven kommer først til å bli en realitet om ni år. Det vonde ekteskapet til Ragna og striden det har ført med seg har gått hardt inn på hennes mor Vilhelmine, som også er Amalies venninne og mentor. Hun har jo selv vært gjennom en vond skilsmisse i sin tid.

Hans Jæger utgir et utdrag av boka Syk Kjærlihet, En dag i mitt liv. Den handler om da Oda etter avtale skulle hjelpe ham å begå selvmord, etter at de hadde hatt sin eksperimentelle kjærlighetssommer sammen.

Knut Hamsun tilbringer mye tid sammen med Erik og Amalie Skram i København denne vintermåneden. De introduserer ham for byens litterære kafé og selskapsverden, blant annet på Café Bernina, som en kunstnernes stamkafé. Erik er Knuts gode venn og fortrolige, de to skal komme til å utveksle mange brev om livet og om litteraturen. Denne julen er også Ludvig Alver, Amalies yngre bror, på besøk hos dem i fjorten dager. Det drikkes tett og snakkes mye.

Knut Hamsun sitter i St. Hans Gade i København under kummerlige forhold og skriver. Han kan ikke gå ut, for det er blitt så kaldt ute, og han har dårlig med klær. Det står i det hele tatt ikke så bra til for tiden, hverken med økonomien eller med helsen.

Amalie har fått en rosende anmeldelse for sin roman Lucie i den danske avisen Politiken. Anmeldelsen er skrevet av forfatteren Henrik Pontoppidan, som er bror til Knud Pontoppidan, legen som om skal komme til å bli hennes hovedfiende nummer en om noen år. Hun skriver til sin venn Sophus Schandorph. Av brevet går det tydelig frem at hun selv godt kjenner til bokens svakheter. Hun har bare ikke tatt på seg å gjøre noe med dem. Det var noe viktig i den boken som måtte frem: «Kjære snille Schandorph! Jeg har så meget at takke Dig for, Du kjære, gode menneske, først brev, så bog, så brev igjen.

Kristofer Janson skriver til Edvard Brandes i København og bønnfaller ham om å ta seg av hans venn Knut Hamsun, som har skrevet til ham om hvor elendig han har det i, hvor lite han har å spise osv. Hamsun selv går på fylla og tilbringer mye tid på kafeen Bernina, som også er et sted der Erik og Amalie vanker. Og Hamsun oppsøker Edvard Brandes selv, med et manuskript i lommen. Han virker svært medtatt. Klærne er i laser, og ansiktet hans griper Edvard sterkt, til tross for at han vanligvis anser seg selv for være lite sentimental. Manuset er første tredel av romanen Sult.

Vincent van Gogh går (ifølge Paul Gauguins senere beretning) løs på sin venn med barberkniv, Gauguin styrter ut av huset og overnatter i et gjestgiveri. Vincent får et anfall av galskap samme natt, og skjærer av seg den nedre delen av den venstre øret. Han pakker det inn og leverer det som presang til en av kvinnene som jobber på det lokale horehuset.

Politiet finner ham tidlig om morgenen i sengen og bringer ham til sykehuset. Gauguin forlater Arles og underretter Theo om brorens tilstand.

Henrik Ibsen har nettopp mottatt et maleri i gave fra den begrgenske maleren Marcus Grønvold, som også bor i München. Han skriver et hjertelig takkebrev: «Kære ven!

Knut Hamsun skriver til Erik Skram. Det er tydelig at Erik under deres fortrolige samtale på julaften har gitt uttrykk for sterk interesse for Knuts sinnstilstand i den tiden under oppholdet hos familien Janson i Minneapolis da han skulle dø, og at han også har merket seg at Knut har gjort store hopp i måten han har fortalt om denne perioden på.