Kitty Kielland skriver til Jonas og Thomasine Lie om hvordan Garborg har fortsatt å skrive til henne gjennom sommeren. Han viser tydelig at han ønsker å holde vennskapet deres oppe. Han sender henne artikler og tidsskrifter, og oppfordrer henne varmt til å kaste seg ut i sedelighetsdebatten. Og langsomt slipper hennes fortvilelse over å ha mistet hans vennskap. Nå finner hun trøst i de vennlige ordene hans. Det er kommet en ro over henne nå. Det er riktignok ene resignert ro, men likevel. Etter hvert begynner hun å svare på brevene hans. De forsetter å diskuter kvinnesaken, de er enige om det meste, men slett ikke uten sverdslag. Hun fortsetter å klage sin nød til ham når verden blir for vanskelig, humøret svart og hun ikke får til å arbeide. Hun deler problemene sine og tvilen sin med ham. Etter hvert skal hun også komme til å bli kjent med Hulda. Nære venner kommer de aldri til å bli, men de skal klare å omgås hverandre.