Friedrich Nietzsche er i slutten av måneden tilbake til Torino, den italienske byen som han er så glad i. Og plutselig forsvinner alle hans anfall. Det er slutt på hodepine og depresjon, med migrene og oppkast. Bare synet er like ille. Han elsker denne byen, i fremtiden vil han bare være her og i Sils-Maria, som han også elsker. Energien og selvbevisstheten vokser til nye høyder. Han skriver verket Ecce Homo i lysskjæret fra disse nye tindene. Endelig føler han at han har kraften i seg til å endre selve tidens retning.