Edvard Munchs morfar, Andreas Bjølstad, ligger for døden. Han er 81 år gammel. Edvard er 25, og nå er han blitt tilkalt for å male morfarens portrett. Hans tante og en tjenestejente klarer med stort besvær å få plassert den gamle i en stol, støttet opp med puter. Han ser dårlig ut nå; hodet synker ned på brystet, og han har problemer med å holde øynene åpne. Han rister litt på hodet -- han vil tilbake til sengen. Og så vil han pyntes litt.
Edvards tante må kamme håret hans -- det holder ikke å glatte det med hånden, syns han. Hånden skjelver, og han klarer nesten ikke å løfte armen. Så slumrer han igjen, og så våkner han brått av smerter i ryggen. Han ser at Edvard maler, men befaler ham å stoppe, med skarp stemme. Da legger Edvard raskt raskt vekk malersakene.
Bildet av bestefaren skal komme til å bli en stor suksess. Det skal komme til å bringe Edvard et nytt oppdrag; han skal male en død mann på likstrå.
Prideaux, S. (2005). Edvard Munch : Behind the Scream. Cumberland, Cumberland, RI, USA: Yale University Press. s. 95-96
og