Hans Jæger skriver til Oda Engelhart om at han er syk i hjernen, og at han aldri ville kunne leve i en kjærlighetstrekant med henne og Christian Krohg. Derfor vil han at hun skal ta livet av ham.

Hans Jæger sitter i Paris og skriver til Oda Engelhart. Han forklarer henne hvorfor det vil være helt umulig for ham å leve i en kjærlighetstrekant med henne og Christian Krohg. Det vil være umulig for henne å elske ham, for han er syk, syk i hjernen, betror han henne, og hun ville jo i alle fall vært nødt til å forsørge ham, i den forfatningen som han ville komme til å være.

Derfor vil han nå, den 21. denne måneden, reise hjem til Kristiania, med en brun flaske i det ene lommen og en revolver i den andre. Så skal han få lov til å gjøre det han vil med henne, og så skal han tømme flasken og legge seg med hodet i fanget hennes, og så skal hun skyte en kule inn i den syke hjernen hans, og så skal hun begrave ham, som man begraver en som man har vært glad i, men ikke elsket.

Men han understreker at det ikke er syfilisen han sikter til når han sier at han er syk. Syfilisen kan han leve med til han blir hundre for den saks skyld. Det er det at han de siste ti årene ikke har klart å tenke på noe annet enn kjærlighet. At han må få kjærlighet.Han har forresten lest tekstene hun har skrevet og sendt ham, og syns det er briljant, det hun skriver -- men ikke helt perfekt.

Det er noe der som ikke er helt bra, og han skal forklare der for henne når de sees. Han gir henne i oppgave å skrive, å fortsette på dette som har startet, som er å skrive sant om virkelige mennesker. Han mener bestemt at hun skal utgi det under tittelen Mitt liv. Så vil andre komme til å følge etter, skriver han.