Victoria Benedictsson er i Paris. Hun har reist hit fra København, men hun har det ikke godt, og hun angrer bittert på at hun har latt seg overtale til å komme hit. Hun lurer på om dette vil være det rette stedet å dø på, og om kanskje det rette tidspunktet vil være nå i natt.
Utenfor på gaten hører hun ropene fra avisselgerne og kjerrene som skramler. Det ville være best for alle rundt henne om hun døde nå, tenker hun. Men hun kjenner at hun likevel fremdeles føler seg knyttet til livet. Hun føler seg ikke ulykkelig, skriver hun i dagboken sin. Bare tom. Hun tror kanskje at skrivingen kan få henne til å føle seg fylt igjen
Benedictsson, V. (2008). Ord på liv och död. Stockholm, Atlantis.s. 764
og
https://en.wikipedia.org/wiki/File:Victoria_Benedictsson_b%26w.jpg#filelinks