Georg Brandes skriver til Friedrich Nietzsche og spør om han kjenner Søren Kierkegaards verker. Kierkegaard er etter hans mening en av de mest dypsindige psykologer som overhodet finnes. Om en ukes tid må Nietzsche i sitt svarbrev beskjemmet melde pass, og det er temmelig pinlig, for Brandes’ introduksjon til Kierkegaard kom på tysk allerede i 1879, så han har hatt god anledning til å finne ut av dette. Nietzsche har rett og slett ikke satt seg inn i sin beundrede brevvenn Brandes’ tilgjengelige verker. Det er nok først og fremst som adgangsbillett til det gode selskap, og det dette kan bety for utbredelsen av hans egne tanker, at Brandes er interessant for Nietzsche. Men han lover beskjemmet at han nå skal beskjeftige seg med Kierkegaard neste gang han kommer til Tyskland. Han regner seg jo selv som tidens mest geniale psykolog, så det river litt å høre at Brandes gir denne hederbetegnelsen til en annen filosof enn ham selv.