Dato
28 februar 1893

Amalie skriver til Bjørnstjerne Bjørnson og ber om hans hjelp til å få forfatterstipendium fra den norske staten. Hun er ikke sikker, men hun tror det er på vårparten at man pleier å gjøre slikt.

Her i Danmark er det umulig for henne å få noe, her heter det at hun er norsk, skriver hun. Hun syns at når det nå engang blir delt ut stipendier, og når hun selv har vist seg å være en mye bedre forfatter enn mange andre som får, hvorfor skal hun så utelukkes?

Hun trenger å hvile fra skrivingen i et års tid -- men det har hun ikke råd til. Det kommer en bok av henne allerede i neste måned, den skal hun sende ham, kan hun fortelle.

Hun er sint på seg selv for at hun ikke sendt avgårde telegram til ham til 60-årsdagen. Men hun lå syk med influensa og forkjølelse på den tiden.

Sted
Korrekturlest?
Nei
Kilde

Bjørnson, B., et al. (1996). "Og nu vil jeg tale ut" - "Men nu vil jeg også tale ud" : brevvekslingen mellom Bjørnstjerne Bjørnson og Amalie Skram 1878-1904. Oslo, Gyldendal

https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080100085