Henrik Ibsen og familien omgås stort sett skandinaver i Roma. Økonomien er ikke så god.

William Archer forlater Roma og det skandinaviske miljøet rundt Henrik Ibsen, som han etter hvert er blitt godt kjent med, og reiser tilbake til England. Når engelskmannen nå forsvinner er det stort sett skandinaver Ibsen omgås: Dramatikeren Gunnar Heiberg, billedhuggeren Stephan Sinding, arkeologistudenten Ingvald Undset, -- som om en uke kommer til å bli far til det lille jentebarnet Sigrid, som etter hvert kommer til å bli forfatteren Sigrid Undset.

Familien Ibsens leilighet ligger i Capo le Case 75, og her kommer hans bergenske kone Suzannah på besøk, og henne stemor, den karismatiske forfatteren Magdalene Thoresen, Camilla Collett, noen adelige damer, en polsk baronesse Wittgenstein som er engasjert i bevegelsen for et fritt Polen, og baronesse Malvida von Meysenburg. Og svensken Georg Pauli. På sine eldre dager skal Pauli komme til å skrive sine erindringer, og der kommer han til å minnes den gåtefulle fremtoningen når dikteren spaserer nedover gaten sammen med en av sine malervenner, på vei til en enkel kneipe der han skal drikke og diskutere. I den stekende varmen er han iført svart frakk, flosshatt og medaljer som glitrer i solen. Han ser ut som en figur klippet ut av en Dickens-roman. De andre sitter og går i skjorteermene.

Ibsen har en tendens til å gjøre de minste småting til en prinsippsak som må diskuteres, har Pauli lagt merke til. Han irriterer seg for eksempel kraftig over at noen har satt på unødvendig mange frimerker på pakker som skal sendes hjem til Norge. Men når han blir spurt om han kanskje vil overta ledelsen i den skandinaviske kretsen, avviser han forslaget: Han understreker at det er nødvendig for ham å tilhøre opposisjonen.  Han anser seg ikke som en ledertype. (291)

Når han og Suzannah inviterer til formiddagste i leiligheten, har han på seg den svarte frakken med ordnsbånd og medaljer på brystet. Og han er lett å tirre; den unge bergenseren John Paulsen, som også er i Roma denne sommeren, studerer den lille familien Ibsen inngående, og skal snart utgi et lett forkledd portrett av dem i romanen Familien Pehrsen. Alle forstår at den er et portrett av dikteren og hans familie. Ibsen kommer til å bli såret og rasende.

Det går ikke så bra med økonomien. Gengangere har fått hard medfart, både i kritikken og med tanke på boksalget. Der plager ham dessuten at han taper penger på at manglende internasjonale opphavsrettslige avtaler gjør at han taper penger på at stykker av ham som settes opp i utlandet, ikke bringer inn inntekter. På vegne av seg selv og Bjørnstjerne Bjørnson søker han Stortinget om å få forhøyet diktestipendet. De to kollegene taper jo penger. Men Stortinget innvilger ikke.