Galleri
-
Christian Frederik møter de fremste menn på Østlandet hos Carsten Anker på Eidsvoll for å høre hva de mener om hans plan om å bli leder for nordmennene. Professor Georg Sverdrup står fram og sier at når den danske kongen har gitt fra seg sine rettigheter, har heller ikke prinsen noen rett. Nå ligger retten til å bestemme hos det norske folk. Etter stormannsmøtet er det klart at prins Christian Frederik må overta styret i Norge - som regent - inntil representanter for hele det norske folk kan komme sammen og vedta en ny grunnlov.
-
Representantene som skal bli landets første nasjonalforsamling møtes på Eidsvold. Hele landet har sendt sine representanter, bortsett fra Nordland og Finnmark - posten nordover har vært for sen. 112 representanter møtes i Carsten Ankers hjem mens verten selv er i England for å tale Norges sak der. Det er viktig at stormaktene ikke ser på hendelsene i Norge som opprør og revolusjon. To grupper skal komme til å stå mot hverandre i forhandlingene; unionspartiet og selvstendighetspartiet.
-
Nicolai Wergeland holder talen Vi ere Folket og Fædrelandet i forbindelse med Riksforsamlingens debatt om Utenrikskomiteen på Eidsvold.
-
I dag blir den norske grunnloven blir undertegnet på Eidsvold. Det har oppstått en uventet politisk situasjon og et maktvakuum, og det har de norske utsendingene fra mange kanter av landet benyttet godt.
-
Nicolai Wergeland er på Eidsvold, blant de som skal undertegne den norske grunnloven. Uforberedt blir han hentet inn til et stormøte hvor han må forsvare seg mot anklager om at han han fornærmet forsamlingen i en av sin taler, og derfor bør bortvises. Han er kjent som en selvhøytidelig bergenser som liker å høre sin egen stemme. Han er kommet svært godt forberedt til Eidsvold, med et eget utkast til grunnlov i bagasjen, men han blir utsatt for spydigheter og bakvaskelser.
-
Nicolai Wergeland har fått kall som sogneprest på Eidsvoll, altså i den bygda der han tre år tidligere, i 1814, har spilt en framtredende rolle i Riksforsamlingen i Norges skjebnetime. Han og konen Alette tar med sine fem barn, flyttelass og tjenestefolk og legger ut på en lang reise til sitt nye hjemsted fra Christiansand. Bare sjøreisen med båt til Christiania tar 14 dager.
-
Henrik Wergeland skriver et brev hjem til sin far, presten på Eidsvold, fra Christinia. Han kan fortelle at hans onkel, Nicolais bror, av og til er på besøk på hybelen; da diskuterer de politikk og snakker om ham. Til pinse planlegger Henrik å komme hjem til prestegården på besøk. Men brevet inneholder også presserende pengesaker; han må avlegge regnskap for faren. Han skriver: «Nu Pengesagerne: Skrædderregningen følger med qvittert: jeg har tilgode 1 Spec. og 8 Skil. da han ei havde Smaapenge. - Frøet koster 1 Sp og Aspargesfrøet, da Rødder ei ere at bekomme, 1 Mark.
-
Henrik Wergeland møter den unge Hulda Malthe på et juleball i Eidsvold og forelsker seg ulykkelig. Han frir etter få uker, men blir avvist. Han takler det dårlig.
-
Nicolai Wergeland skriver til skoleinspektøren ved Brødremenighetens skoler i Christiansfeld i Slesvig. Han vil sende sin datter Camilla dit. Hun er blitt fjorten år gammel nå, og har nettopp vært et par år ved Jomfru Pharos pikeskole i Christiania.
Herrnhuterne driver for denne tiden aktiv misjonsvirksomhet i Christiania. De er lutheranere, av den mildere typen som ikke preker bot og straff, men forkynner den indre, gledesfylte opplevelsen av Kristus. De mener at Jesu død opphever arvesynden, det gjelder også for kvinnene. Overfor Gud er kvinner og menn likeverdige, mener de.
-
Henrik Wergeland er hjemme på prestegården på besøk. I dag er det ball her. Henrik er en lidenskapelig danser, selv om han har litt problemer med å holde takten, det er best for ham å danse med høye, sikre damer.
Han danser med Camillas venninner, alltid de tre samme dansene: Storvals, Borddans og Cotillon. Den gladeste dansen hans er Molinask, syns han, da gjør han glade trinn som han har lært på danseskole.
-
Henrik Wergeland, som er nitten år gammel, er i ferd med å gå fra forstanden av forvirring og kjærlighetssorg. Hulda vil ikke ha ham. Han har oppført seg som en idiot på sommerballet. Han har behov for å forklare seg. Derfor skriver han et svært langt og opprevet, ikke så rent lite manisk, brev til moren til sin elskede Hulda. Han har behov for å forklare seg om det som har utspilt seg mellom ham og Hulda, og om de voldsomme følelsene sine for henne. Alt er tapt, føler han. Han tror kanskje han må reise til Grekenland. Han har nok oppført seg i overkant ildfullt, må han innrømme.
-
Henrik Wergeland klarer ikke å slutte å tenke på sin elskede Hulda Malthe. Han har behov for å forklare seg ytterligere, -- ikke minst om ryktene som går om at han helt nylig også har gjort kur til jomfru Selmer, og at han har sagt at han syns hun er penere enn Hulda. Han vet også at det går rykter om hans ville studentliv i hovedstaden. Men nå skal det være slutt på alt slikt. Han får ikke lov av sin far til å reise til Grekenland for å delta i frihetskampen der, men han vil straks ta seg sammen slik at han kan få seg en god eksamen. Og så vil han begynne å dikte.
-
Nicolai Wergeland sitter på prestegården, hvor det nå bare er han, hans kone Alette og deres eldste datter Augusta som er hjemme av familiemedlemmene, og skriver til sin datter Camilla, som går på skole i Danmark. Brevet forteller mye om forholdet mellom far og datter, og om hans håp og forventninger for henne. Han skriver:
«Kjære Camilla, meget elskte Datter
-
Nicolai Wergeland skriver et nytt brev til sin datter Camilla, som går på skole i Danmark. Det er så lenge siden han har hørt noe fra henne, han er bekymret for om alt er i orden. Han skriver: «Kjære Barn. Har du skrevet os til siden den 26de October, saa have vi ikke faaet det; og har du ikke skrevet denne lange Tid, da har du gjort ilde deri, thi vi have været i Bekymring for hvad Aarsagen kan være til en saa langvarig Taushed, og frygtet at det atter ikke er saa vel med dig.
-
Henrik Wergeland er i ferd med å gi opp håpet om at den elskede Hulda Malthe kan bli hans. Men han har omdiktet henne, og diktningen er nå i ferd med å oppsluke ham fullstendig. Hulda er blitt til Stella, en poetisk figur, og i dag sender han Huldas mor, Vedastine Malthe, de dikteriske fruktene av den intense kjærlighetssorgen han har gjennomlevd den siste tiden. Det er utkastet til et manus som han kaller «Himmel og Jord». Han har blant annet diktet frem en morsskikkelse som han understerker er sterkt inspirert av fru Malthe.
-
Henrik Wergeland er ferdig med diktverket om Stella nå. Og hans far Nicolai har kalt ham hjem til prestegården. Derfra skriver han til Hulda Malthes mor, Vedastine:
-
Henrik Wergeland har kommet over sin Hulda Malthe, som ikke ville ha ham, og har i stedet kastet sin elsk på den mer modne Lise Wolff. Han skriver sitt føste lange frierbrev. Det er hun som er hans nye Stella.
-
Henrik Wergeland og noen studentvenner er på vei hjem fra Chrsitiania til Eidsvold på hest. De stopper ved Gardemoen, der han har avsluttende troppeparade etter kavaleriets sommermanøver. Henrik kommer i trøbbel. Han er en bråkmaker.
-
Henrik Wergeland er en ung mann på 21 år som holder prekener ved gudstjenestene og deltar i konfirmasjonsundervisningen i Eidsvold. Han stiller seg kritisk til både Luthers katekisme og Pontoppidans forklaring. Derfor skriver han en alternativ fremstilling som han vil få Studentersamfundet til å utgi, med tittelen Hvad Mennesket veed, bør troe og gjøre, hvor Jesus fremstilles som et fullkomment menneske og mirakeltroen og troen på kjødets oppstandelse blir avskrevet. Skriftet avviser også djevletroen og helvetesstraffene. Teksten blir ikke trykt.
-
Camilla Wergeland kommer hjem til familien på presetgården på Eidsvold etter to års opphold på Herrnhuterskolen i Christiansfeld i Danmark. Det har på mange måter vært vanskelige år for henne, men de har gitt henne en utdannelse som få unge kvinner i hennes krets har. Hun er blitt språkmektig og har fått utviklet sine kunstneriske talenter.
-
Augusta Wergeland, Camilla og Henrik Wergelands søster, gifter seg med Henriks studievenn Edvard Vedøe på Eidsvold prestegård. Camilla er nykonfirmert. Augusta har elsket en annen, en bondegutt fra Eidsvold, et uakseptabelt parti for hennes foreldre enn han som nå står som hennes brudgom.
-
Henrik Wergeland holder talen Borgeraandens Triumfstøtte ved minnestøtten over den opposisjonelle statsråd Christian Krohg, som er død fem år tidligere. Han ankommer fra Eidsvoll til Christiania dagen i forveien og begynner feiringen av grunnlovsdagen i temmelig fuktige former, sammen med vennene Tønsager og Bjerregaard. Om morgenen på grunnlovsdagen må han låne festklær av stortingsbonden Haagenstad, og under stor tilslutning og med tusenvis av tilhørere til stede, holder han en flammende tale ved Krohgstøtten.
-
Camilla Collett sitter på prestegården på Eidsvold og skriver til sin bror Oscar, som er i ferd med å avslutte sin militære utdanning i Christiania. Der er han gjest hos familien Herre - og til dem kommer også Johan Sebastian Welhaven. Camilla vil vite om Oscar har truffet ham. I så fall misunner hun ham, for hun tror at å være i nærheten av Welhaven vil kunne bety det samme som å kunne suge honning fra ham, skriver hun. Welhaven tenker så klart, uttrykker seg så glimrende. Hun syns det er trist at brødrene hennes snakker så dårlig om ham.
-
Camilla Wergeland begynner å skrive på sine opptegnelser om sitt forhold til Welhaven. Men hun fullfører ikke prosjektet i denne omgang, -- hun skriver bare noen få sider.
-
Henrik Wergeland er 25 år gammel og samler bygdeungdommen (dvs. unge gutter) i Eidsvold til gratis undervisning i regning, skrivning, grammatikk, historie og geografi. Til våren skal hans andre store diktsamling, Digte, utkomme.
-
Camilla og Henrik Wergeland har denne julen besøk av engelskmannen Robert Latham og Bernhard Herre, en venn fra Christiania, på prestegården på Eidsvold. Selskapeligheten er intens; i løpet av tolv juledager får ikke den engelske gjesten lagt seg før klokken tre om natten, og i to netter holder de det gående til sju om morgenen.
Første juledag er det selskap på prestegården med dans og julebukker og kanefart med førti, femti sleder.
-
Camilla Wergeland skriver til sin bror Oscar fra Eidsvold. Oscar er i Christiania. Hun har bestemt seg for at hun vil begynne å male for alvor nå, og hun er nervøs for et brev hun har sendt ham med en bonde som bud til byen. Det har forsvunnet, bonden mener han er blitt frastjålet det - og det var et brev der hun hadde skrevet mye om familieforholdene.
Hun skriver:
-
Henrik Wergeland innser at han nok aldri kommer til å få noe presteembete, og har begynt å studere medisin i stedet. Han er 26 år gammel. Julen feirer han og søsteren Camilla, som er 21, på prestegården på Eidsvold. Det er en uhyggelig stemning i huset.
Faren Nicolai er i uhyggelig humør, de har aldri sett ham så sur før, skriver Camilla. Ikke et eneste ball går av stabelen, og Harald, en annen av søsknene, har gjort det elendig til eksamen. Det tar ikke faren lett på.
-
Kong Carl Johan er på gjennomreise og overnatter i i Eidsvollsbygningen. Det gir Henrik Wergeland ideen til at stedet må bli nasjonens eiendom, noe som blir realisert allerede to år senere, etter en omfattende subskripsjonsinnbydelse der bl.a. A. M. Schweigaard og Frederik Stang er underskrivere.
-
Emilie Diriks, som bor med sin familie i Christiania, er Camilla Wergelands venninne siden de gikk på samme pikeskole i Christiania i 1826, skriver et langt brev til henne denne natten. De to har blitt enige om å være brevvenner, og de har hatt en fortrolig samtale der viktige ting er blitt røpet mellom dem. Nå ser det ut til at Camilla på ettt eller annet vis er misfornøyd eller nervøs for det som er blitt røpet mellom dem, og hun har sluttet å skrive til henne. Emilie er full av unnskyldning og bekymring for at hun har gjort Camilla noe vondt.
-
Camilla Wergeland skriver i et brev til sin venninne Emilie Diriks at hun har et voldsomt skrivebehov for tiden. Men det skjer jo ingenting i livet hennes der på prestegåren på Eidsvold, derfor må hun enten skrive veldig mye om nesten ingenting som foregår i det ytre, eller hun må skriver utførlig om sitt indre liv, slår hun fast. Hun gjør begge deler.
Sammen utvikler hun og Emilie en bestemt form for kvinnelig estetikk som sirkler om selvrefleksjon og tilværelsens meningsløshet.
-
Camilla Wergeland skriver til sin bror Oscar, som for øyeblikket befinner seg i losji hos fru Engvoldsen ved bryggesporen i Bergen, om hvor forferdelig julen hjemme på prestegården på Eidsvold har vært. Men nå er hun heldigvis kommet til Christiania, og det betyr ball og selskapeligheter hver eneste kveld.
-
Camilla Wergeland bryter ut av isolasjonen på Eidsvold og reiser sammen med sin kjære venninne og fortrolige Emilie Diriks til Christiania for å gå på fredagsball på Lyceet. Hun holder ikke ut å ikke vite om de stygge ryktene hun har hørt om Welhaven er sanne.
-
Camilla Wergeland er så nervøs for at brevene hennes skal komme på avveie. Samtidig er hun også klar over at de er av stor verdi. Hun skriver til Emilie Diriks: «Gjemmer Du mine Breve? Hvis Du giør det, tænker jeg ofte! og naar Du i senere Aar gjennemlæser dem, vil Du da ikke paa nyt opleve den svundne Tid; Ord glemmes snart, men Breve have en besynderlig vækkende Kraft, det er en egen besynderlig Følelse at læse Breve, hvis Eier ligger i Graven. Skulde dette usle Papir overleve den Haand der har lagt det sammen?
-
Henrik Wergeland tumler med tanker om barnemord og farløse barn i stykket Barnemordersken. Tjenestejenta Gunhild er gravid, og de to vet ikke hva de skal gjøre: Ta abort? Straffen for fosterfordrivelse er flere år på tukthuset for kvinnen. Føde i hemmelighet og få barnet satt vekk etterpå? Leve med barnet og tåle skammen?
-
Camilla Wergeland (Collett) har en elendig sommer på prestegården på Eidsvold. Faren, presten Nicolai Wergeland, er mer innesluttet og bitter enn noen sinne. Han holder seg mest for seg selv mens han planlegger angrep på Welhaven og hans meningsfeller.
-
Camilla Wergeland tar opp igjen skriveprosjektet om sitt forhold til Welhaven. Hun forteller det som har skjedd fra da hun startet sine opptegnelser i 1833 og frem til det som har skjedd mellom dem nå i vår.
-
Camilla Wergeland følelser veksler raskt denne sprengkalde nyttårstiden på Eidsvold. Faren Nicolai syntes hun virket frisk før jul, men så ble hun nedstemt igjen. Han bekymrer seg, men får ingen forklaring på hva som er årsaken til det tunge humøret. Camilla har stort sett holdt seg hjemme fra juleselskapene som familien blir invitert til, hun syns julen er kjedelig.
Det er overopphetet inne på prestegården, og kaldt ute, ølet er fett og småkakene ekle,syns hunm lampene renner, det er støv, is og slagsmål overalt, og alle gjestene som kommer og går bringer uro i huset.
-
Camilla Wergelands mor Alette forteller henne om hvordan det gikk til da hennes søster Augusta ble født. Det sto et rosetre i vinduet med fem knopper den gangen, og den ene sprang ut nettopp i det øyeblikket da Augusta ble født, kan hun fortelle. Camilla syns dette er meget poetisk og betydningsfullt.
-
Johan Sebastian Welhaven reiser til Paris. Kvelden før han drar, tar han farvel med Camilla Wergeland. Hun har lenge ønsket seg en fornuftig samtale med ham. Det er igjen Bernhard Herre som er budbringer mellom de to. Camilla har vært på besøk hos Herres familie, og han følger henne hjem. Han kan fortelle at Welhaven føler seg svært ulykkelig i forholdet til henne. Det viser seg at Welhaven venter, og mens Bernhard henter ham, sitter Camilla på en frossen jordhaug med albuene på knærne og hånden under haken. Pusten er kort og huggende, og øynene er fuktige, uten at det kommer tårer.
-
Camilla Wergeland skriver til sin gode og fortrolige venninne Emilie Diriks om sine tanker om Welhaven, som hun vet nå må ha fått hennes seneste brev, men som ikke har svart henne, selv om hun vet at han har sendt muntre brev til andre.
-
Camilla Wergeland sitter på rommet sitt på prestegården på Eidsvold, fortapt i drømmerier, kjærlighetssyk og ulykkelig. Hun er 23 år gammel nå, og drømmene er et "åndelig opium" for henne, de redder henne fra det livet hun har omkring seg.
Livet forekommer henne så stillestående og uvirksomt. Dypest i seg føler hun en sterk trang til å arbeide, skape, men hun har ikke noe avløp for trangen.
-
Henrik Wergeland og hans søster Camilla reiser hjem til Eidsvold på juleferie. Hun har et avgjørende år bak seg; hun er 24 år gammel, har vært forlovet med en flott svenske i Hamburg som har gjort kur til henne, men har brutt forlovelsen. Hennes selvfølelse er for sterk til å gifte seg med en slik mann, mener hun. Hun ville komme til å miste seg selv helt ved hans side. Han er for mye verdensmann, for mye kald forretningsmann. Det er ingen poesi i ham.
Johan Sebatstian Welhaven forsetter å oppsøke Camilla, men han er nå forelsket i hennes venninne Ida Kierulf. Det er gjensidig.
-
Camilla Wergeland, som nå er 25 år gammel, har en tung tid hjemme på prestegården på Eidsvold. Far Nicolai er i elendig humør; han avviser henne, han syns ikke hun fortjener flere utenlandsturer, den de hadde til Hamburg var jo så mislykket, mener han.
-
Alette Wergeland skriver brev til sin sønn Oscar, som er i Paris denne våren. Rettskrivingen hennes er temmelig ustø, slik den ofte er for kvinner i hennes stand. Hun syns det har vært en trist og kald vinter. Ennå ligger det snø i bakkene, og man kan ikke se et grønt blad.
Hver dag kommer det en utrolig mengde fattige til prestegården, kan hun fortelle, 20-30 stykker. Hun sørger for at de får mat. Livet hennes er så forskjellig fra Oscars, hun syns han har skildret det så godt i brevene han har sendt henne, de får henne til å ønske seg ung igjen.
-
Henrik Wergelands forlovede Amalie er på besøk hos hans søster Camilla og familien på Eidsvold. Hun blir godt mottatt, men Camilla er fortørnet over Amalies naive spørsmål om klær og ballmoter og personer og steder, og irriterer seg kraftig over at hun hele tiden synger på operamelodier.
-
Henrik Wergeland gifter seg med Amalie Sofie Bekkevold på Eidsvold. Han er 30 år gammel, hun er nitten. Han selger huset i Grønlien og leier seg inn i første etasje i et hus der Akersveien møter Damsveien. Til huset hører en stall til Veslebrunen. Her skal paret bli boende de neste to årene. De skal komme til å bli hans mest kreative tid. Han skriver blant annet teaterstykket Søkadetterne iland. Det skal komme til å bli refusert ved Christiania Theater.
-
Camilla Collett er på besøk på prestegården på Eidsvold med sin seks måneder gamle sønn Robert. Hun har forlengst debutert om forfatter. I Noen strikketøysbetraktninger har hun skrevet en fortelling om kvinners passivitet og menns utrolige oppblåsthet. Hun interesserer seg også for sagn og eventyr, og samarbeider med Asbjørnsen om innsamling av stoff, og skriver om sin egen kilde til eventyr, Eveentyr-Sara og hennes datter.
-
Det er i midten av august, og nydelig sensommervær på prestegården på Eidsvold. Nicolai Wergelands kone, Alette som er mor til Henrik Wergeland og Camilla Collett, dør brått på Eidsvold prestegård etter et par dagers lett febersykdom. Hun er 62 år gammel.
-
Nicolai Wergeland dør på Eidsvold prestegård, 68 år gammel. Hans datter Camilla Collett er 35.
-
Aasmund Olavsson Vinje legger denne sommeren ut på en lang reise til fots fra Kristiania til Trondheim for å være med på kroningen av den nye kongen, Karl XV (også kjent som Karl 4.) i Trondheim, som skal finne sted den 5. august.
Han starter reisen med å ta morgentoget fra Christiania til Eidsvold en gang etter 16. juni. Derfar går han videre til Odal, og er innom Charlottenberg i Sverige før han går nordover Østerdalen til Koppang. Herfar går turen videre Hjerkinn og Kongsvoll, ned Orkladalføret til Orkanger, og så med båt inn til Trondheim.
-
I dag legger Henrik Ibsen ut på sin samlerferd for å samle sagn og folkeviser.
Stipendet han har fått innvilget er på 110 specidaler, og litt mindre enn det han opprinnelig har søkt om, men likevel nok til å finansiere en skikkelig rundreise.
-
Ludvig Alver er på sommerferie på Storås i Meldalen. Han sitter og skriver i dagboken sin en fortsettelse på det han startet på i Stangvik i juli om alle gjenvordighetene han har opplevd den siste tiden:
Juli 1869