Galleri

  • Christian Frederik møter de fremste menn på Østlandet hos Carsten Anker på Eidsvoll for å høre hva de mener om hans plan om å bli leder for nordmennene. Professor Georg Sverdrup står fram og sier at når den danske kongen har gitt fra seg sine rettigheter, har heller ikke prinsen noen rett. Nå ligger retten til å bestemme hos det norske folk. Etter stormannsmøtet er det klart at prins Christian Frederik må overta styret i Norge - som regent - inntil representanter for hele det norske folk kan komme sammen og vedta en ny grunnlov.

  • Representantene som skal bli landets første nasjonalforsamling møtes på Eidsvold. Hele landet har sendt sine representanter, bortsett fra Nordland og Finnmark - posten nordover har vært for sen. 112 representanter møtes i Carsten Ankers hjem mens verten selv er i England for å tale Norges sak der. Det er viktig at stormaktene ikke ser på hendelsene i Norge som opprør og revolusjon. To grupper skal komme til å stå mot hverandre i forhandlingene; unionspartiet og selvstendighetspartiet.

  • Nicolai Wergeland holder talen Vi ere Folket og Fædrelandet i forbindelse med Riksforsamlingens debatt om Utenrikskomiteen på Eidsvold.

  • Nicolai Wergeland holder talen Aldrig mere dansk! på Eidsvold.

  • Grunnloven blir undertegnet på Eidsvold. Det har oppstått en uventet politisk situasjon og et maktvakuum, og det har de norske utsendingene fra mange kanter av landet benyttet godt. På kort tid har de fått skrevet en grunnlovstekst som representerer en ny tid; den er inspirert både av den amerikanske uavhengighetserklæringen og den franske revolusjonen. Den baserer seg på de sidene av samfunnet som blir ansett som mest solide og grunnleggende: kongens makt og den evangelisk-lutherske tro, slik de blir fastholdt i første og andre paragraf i den nye grunnloven.

  • Nicolai Wergeland er på Eidsvold, blant de som skal undertegne den norske grunnloven. Uforberedt blir han hentet inn til et stormøte hvor han må forsvare seg mot anklager om at han han fornærmet forsamlingen i en av sin taler, og derfor bør bortvises. Han er kjent som en selvhøytidelig bergenser som liker å høre sin egen stemme. Han er kommet svært godt forberedt til Eidsvold, med et eget utkast til grunnlov i bagasjen, men han blir utsatt for spydigheter og bakvaskelser.

  • Christian Frederik aksepterer kongevalget og avlegger ed på 17. mai-grunnloven.

  • Nicolai Wergeland, Camilla og Henriks far, blir sogneprest i Eidsvoll. Han er 36 år gammel, og gift med den livlige og teaterinteresserte Alette Dorothea Thaulow. Med seg på flyttelasset fra Christiansand har han sin kone og fire barn: treåringen Camilla, femåringen Harald, seksåringen Augusta og åtteåringen Henrik.

  • Nicolai Wergeland har fått kall som sogneprest på Eidsvoll, altså i den bygda der han tre år tidligere, i 1814, har spilt en framtredende rolle i Riksforsamlingen i Norges skjebnetime. Han og konen Alette tar med sine fem barn, flyttelass og tjenestefolk og legger ut på en lang reise til sitt nye hjemsted fra Christiansand. Bare sjøreisen med båt til Christiania tar 14 dager. Videre går ferden med hestetransport. Når de endelig kommer frem, åpenbarer prestegården seg, gammel og dårlig vedlikeholdt. En allé fører opp til det gulmalte våningshuset med pergola foran.

  • Henrik Wergeland skriver et brev hjem til sin far, presten på Eidsvold, fra Christinia. Han kan fortelle at hans onkel, Nicolais bror, av og til er på besøk på hybelen; da diskuterer de politikk og snakker om ham. Til pinse planlegger Henrik å komme hjem til prestegården på besøk. Men brevet inneholder også presserende pengesaker; han må avlegge regnskap for faren. Han skriver: «Nu Pengesagerne: Skrædderregningen følger med qvittert: jeg har tilgode 1 Spec. og 8 Skil. da han ei havde Smaapenge. - Frøet koster 1 Sp og Aspargesfrøet, da Rødder ei ere at bekomme, 1 Mark.

  • Henrik Wergeland møter den unge Hulda Malthe på et juleball i Eidsvold og forelsker seg ulykkelig. Han frir etter få uker, men blir avvist. Han takler det dårlig.

  • Nicolai Wergeland skriver til skoleinspektøren ved Brødremenighetens skoler i Christiansfeld i Slesvig. Han vil sende sin datter Camilla dit. Hun er blitt fjorten år gammel nå, og har nettopp vært et par år ved Jomfru Pharos pikeskole i Christiania. Herrnhuterne driver for denne tiden aktiv misjonsvirksomhet i Christiania. De er lutheranere, av den mildere typen som ikke preker bot og straff, men forkynner den indre, gledesfylte opplevelsen av Kristus. De mener at Jesu død opphever arvesynden, det gjelder også for kvinnene. Overfor Gud er kvinner og menn likeverdige, mener de.

  • Henrik Wergeland er hjemme på prestegården på besøk. I dag er det ball her. Henrik er en lidenskapelig danser, selv om han har litt problemer med å holde takten, det er best for ham å danse med høye, sikre damer. Han danser med Camillas venninner, alltid de tre samme dansene: Storvals, Borddans og Cotillon. Den gladeste dansen hans er Molinask. Da gjør han glade trinn som han har lært på danseskole. Henrik er student i Christiania og svermer for den unge kvinnen han foretrekker å kalle Stella. I virkeligheten heter hun Hulda Malthe, hun har mørkebrune øyne og et pikant ansikt.

  • Henrik Wergeland, som er nitten år gammel, er i ferd med å gå fra forstanden av forvirring og kjærlighetssorg. Hulda vil ikke ha ham. Han har oppført seg som en idiot på sommerballet. Han har behov for å forklare seg. Derfor skriver han et svært langt og opprevet, ikke så rent lite manisk, brev til moren til sin elskede Hulda. Han har behov for å forklare seg om det som har utspilt seg mellom ham og Hulda, og om de voldsomme følelsene sine for henne. Alt er tapt, føler han. Han tror kanskje han må reise til Grekenland. Han har nok oppført seg i overkant ildfullt, må han innrømme.

  • Henrik Wergeland klarer ikke å slutte å tenke på sin elskede Hulda Malthe. Han har behov for å forklare seg ytterligere, -- ikke minst om ryktene som går om at han helt nylig også har gjort kur til jomfru Selmer, og at han har sagt at han syns hun er penere enn Hulda. Han vet også at det går rykter om hans ville studentliv i hovedstaden. Men nå skal det være slutt på alt slikt. Han får ikke lov av sin far til å reise til Grekenland for å delta i frihetskampen der, men han vil straks ta seg sammen slik at han kan få seg en god eksamen. Og så vil han begynne å dikte.

  • Nicolai Wergeland sitter på prestegården, hvor det nå bare er han, hans kone Alette og deres eldste datter Augusta som er hjemme av familiemedlemmene, og skriver til sin datter Camilla. Brevet forteller mye om forholdet mellom far og datter, og om hans håp og forventninger for henne. Han skriver:

    «Kjære Camilla, meget elskte Datter

  • Nicolai Wergeland skriver et nytt brev til sin datter Camilla. Det er så lenge siden han har hørt noe fra henne, han er bekymret for om alt er i orden: «Kjære Barn. Har du skrevet os til siden den 26de October, saa have vi ikke faaet det; og har du ikke skrevet denne lange Tid, da har du gjort ilde deri, thi vi have været i Bekymring for hvad Aarsagen kan være til en saa langvarig Taushed, og frygtet at det atter ikke er saa vel med dig. Kjære Datter, sæt os ikke mere i denne Uro, og lad os for Fremtiden i det mindste hver Maaned faae nogle Linier fra dig.

     

  • Henrik Wergeland er i ferd med å gi opp håpet om at den elskede Hulda Malthe kan bli hans. Men han har omdiktet henne, og diktningen er nå i ferd med å oppsluke ham fullstendig. Hulda er blitt til Stella, en poetisk figur, og i dag sender han Huldas mor, Vedastine Malthe, de dikteriske fruktene av den intense kjærlighetssorgen han har gjennomlevd den siste tiden. Det er utkastet til et manus som han kaller «Himmel og Jord». Han har blant annet diktet frem en morsskikkelse som han understerker er sterkt inspirert av fru Malthe.

  • Henrik Wergeland er ferdig med diktverket om Stella nå. Og hans far Nicolai har kalt ham hjem til prestegården. Derfra skriver han til Hulda Malthes mor, Vedastine:

     

  • Henrik Wergeland har kommet over sin Hulda Malthe, som ikke ville ha ham, og har i stedet kastet sin elsk på den mer modne Lise Wolff. Han skriver sitt føste lange frierbrev. Det er hun som er hans nye Stella.

  • Henrik Wergeland og noen studentvenner er på vei hjem fra Chrsitiania til Eidsvold på hest. De stopper ved Gardemoen, der han har avsluttende troppeparade etter kavaleriets sommermanøver. Henrik kommer i trøbbel. Han er en bråkmaker.

  • Henrik Wergeland er en ung mann på 21 år som holder prekener ved gudstjenestene og deltar i konfirmasjonsundervisningen i Eidsvold. Han stiller seg kritisk til både Luthers katekisme og Pontoppidans forklaring. Derfor skriver han en alternativ fremstilling som han vil få Studentersamfundet til å utgi, med tittelen Hvad Mennesket veed, bør troe og gjøre, hvor Jesus fremstilles som et fullkomment menneske og mirakeltroen og troen på kjødets oppstandelse blir avskrevet. Skriftet avviser også djevletroen og helvetesstraffene. Teksten blir ikke trykt.

  • Camilla Wergeland (Colletts) søster gifter seg, men ikke med den hun elsker, noe som skal komme til å bli et viktig tema i Camillas forfatterskap.

  • Camilla Wergeland kommer hjem til Eidsvold etter to års opphold på Herrnhuterskolen i Christiansfeld i Danmark. Det har på mange måter vært vanskelige år for henne, men de har gitt henne en utdannelse som få unge kvinner i hennes krets har. Hun er blitt språkmektig og har fått utviklet sine kunstneriske talenter. De har spilt teater. Hun har både fått og mistet nære venninner. Og hun har utviklet seg fra ung jente til kvinne.

  • Augusta Wergeland, Camilla og Henriks søster, gifter seg med Henriks studievenn Edvard Vedøe på Eidsvold prestegård. Camilla er nykonfirmert. Augusta har elsket en annen, en bondegutt fra Eidsvold, et uakseptabelt parti for hennes foreldre enn han som nå står som hennes brudgom. Henrik har fått sin teologiske embetseksamen og har nettopp fått utgitt sin første diktsamling, Digte. Første ring. Men han har også begynt å vikle seg inn i kostbare rettssaker, for han er lett tirrelig og har lett for å føle seg fornærmet - og har også evnen til å fornærme de han er uenig med.

  • Henrik Wergeland holder talen Borgeraandens Triumfstøtte ved minnestøtten over den opposisjonelle statsråd Christian Krohg, som er død fem år tidligere. Han ankommer fra Eidsvoll til Christiania dagen i forveien og begynner feiringen av grunnlovsdagen i temmelig fuktige former, sammen med vennene Tønsager og Bjerregaard. Om morgenen på grunnlovsdagen må han låne festklær av stortingsbonden Haagenstad, og under stor tilslutning og med tusenvis av tilhørere til stede, holder han en flammende tale ved Krohgstøtten.

  • Camilla Collett sitter på prestegården på Eidsvold og skriver til sin bror Oscar, som er i ferd med å avslutte sin militære utdanning i Christiania. Der er han gjest hos familien Herre - og til dem kommer også Johan Sebastian Welhaven. Camilla vil vite om Oscar har truffet ham. I så fall misunner hun ham, for hun tror at å være i nærheten av Welhaven vil kunne bety det samme som å kunne suge honning fra ham. Han tenker så klart, uttrykker seg så glimrende. Hun syns det er trist at brødrene hennes snakker så dårlig om ham. Hun vet ikke om Oscar deler brødrenes oppfatning.

     

  • Henrik Wergeland er 25 år gammel og samler bygdeungdommen (dvs. unge gutter) i Eidsvold til gratis undervisning i regning, skrivning, grammatikk, historie og geografi. Til våren skal hans andre store diktsamling, Digte, utkomme.

  • Camilla Wergeland begynner å skrive på sine opptegnelser om sitt forhold til Welhaven. Men hun fullfører ikke prosjektet i denne omgang, hun skriver bare noen få sider.

  • Camilla og Henrik Wergeland har denne julen besøk av engelskmannen Robert Latham og Bernhard Herre, en venn fra Christiania, på prestegården på Eidsvold. Selskapeligheten er intens; i løpet av tolv juledager får ikke den engelske gjesten lagt seg før klokken tre om natten, og i to netter holder de det gående til sju om morgenen. Første juledag er det selskap på prestegården med dans og julebukker og kanefart med førti, femti sleder.

  • Camilla skriver til sin bror Oscar, som er kadett på Krigsskolen i Christiania og forteller om hvordan julen har vært:

  • Camilla Wergeland skriver til sin bror Oscar fra Eidsvold. Oscar er i Christiania. Hun har bestemt seg for at hun vil begynne å male for alvor nå, og hun er nervøs for et brev hun har sendt ham med en bonde som bud til byen. Det har forsvunnet, bonden mener han er blitt frastjålet det - og det var et brev der hun hadde skrevet mye om familieforholdene.

     

  • Camilla Wergeland skriver til sin bror Oscar igjen. Snart skal hun få reise med sin far til Paris. Hun skriver: «Kjere Oscar! Vor Correspondence har gaaet mærkeligt istaae; men lad os nu afbryde denne Generalpause med nogle ret kraftige og harmoniske Strøg.

  • Henrik Wergeland innser at han nok aldri kommer til å få noe presteembete, og har begynt å studere medisin i stedet. Han er 26 år gammel. Julen feirer han og søsteren Camilla, som er 21, på prestegården på Eidsvold. Det er en uhyggelig stemning i huset. Faren Nicolai er i uhyggelig humør, de har aldri sett ham så sur før. Ikke et eneste ball går av stabelen. Harald, en annen av søskene, har gjort det elendig til eksamen, og det tar ikke faren lett på. Henrik jobber med søknader om prestekall. Denne julen gjør han tjenestejenta på prestegården, Gunhild gravid.

  • Kong Carl Johan er på gjennomreise og overnatter i i Eidsvollsbygningen. Det gir Henrik Wergeland ideen til at stedet må bli nasjonens eiendom, noe som blir realisert allerede to år senere, etter en omfattende subskripsjonsinnbydelse der bl.a. A. M. Schweigaard og Frederik Stang er underskrivere.

  • Emilie Diriks, som bor med sin familie i Christiania, er Camilla Wergelands venninne siden de gikk på samme pikeskole i Christiania i 1826, skriver et langt brev til henne denne natten. De to har blitt enige om å være brevvenner, og de har hatt en fortrolig samtale der viktige ting er blitt røpet mellom dem. Nå ser det ut til at Camilla på ettt eller annet vis er misfornøyd eller nervøs for det som er blitt røpet mellom dem, og hun har sluttet å skrive til henne. Emilie er full av unnskyldning og bekymring for at hun har gjort Camilla noe vondt.

  • Camilla Wergeland skriver i et brev til sin venninne Emilie Diriks at hun har et voldsomt skrivebehov. Men det skjer jo ingenting i livet hennes, derfor må hun enten skrive veldig mye om nesten ingenting som foregår i det ytre, eller hun må skriver utførlig om sitt indre liv. Hun gjør begge deler. Sammen utvikler hun og Emilie en bestemt form for kvinnelig estetikk som sirkler om selvreflksjon og tilværelsens meningsløshet.

  • Camilla Wergeland skriver til sin bror Oscar, som for øyeblikket befinner seg i losji hos fru Engvoldsen ved bryggesporen i Bergen, om hvor forferdelig julen hjemme på prestegården på Eidsvold har vært. Men nå er hun heldigvis kommet til Christiania, og det betyr ball og selskapeligheter hver eneste kveld. Hun føler seg lykkelig og stimulert, det har gått opp for henne hvor viktig det er for henne å ha interessante mennesker å snakke med. Det finner hun ikke på prestegården på Eidsvold.

  • Camilla Wergeland bryter ut av isolasjonen på Eidsvold og reiser sammen med en venninne til Christiania for å gå på fredagsball på Lyceet. Hun holder ikke ut å ikke vite om ryktene hun har hørt om Welhaven er sanne. Vognen farer frem gjennom granskogen, og de to unge jentene synger av full hals, oppspilte over å komme til byen. Hos familien Herre får Camilla klarhet i at Welhaven hadde blitt rasende da han får referert ryktene som går om ham, og at han har bedyret sin uskyld. Han engasjerer Camilla en gang på ballet, men da er hun opptatt.

  • Camilla Wergeland bryter ut av isolasjonen på Eidsvold og reiser sammen med Emilie Diriks til Christiania for å gå på fredagsball på Lyceet. Hun holder ikke ut å ikke vite om de stygge ryktene hun har hørt om Welhaven er sanne. Vognen farer frem gjennom granskogen, og de to unge jentene synger av full hals, oppspilte over å komme til byen. Hos familien Herre, hvor sønnen i huset, Bernhard, også er forelsket i henne, får Camilla klarhet i at Welhaven hadde blitt rasende da han får referert ryktene som går om ham, og at han har bedyret sin uskyld.

  • Camilla Wergeland står tidlig opp og rir inn til posthuset på Eidsvold med et brev hun har skrevet til sin venninne Emilie Diriks. Hun elsker å ri.

  • Camilla Wergeland er så nervøs for at brevene hennes skal komme på avveie. Samtidig er hun også klar over at de er av stor verdi. Hun skriver til Emilie Diriks: «Gjemmer Du mine Breve? Hvis Du giør det, tænker jeg ofte! og naar Du i senere Aar gjennemlæser dem, vil Du da ikke paa nyt opleve den svundne Tid; Ord glemmes snart, men Breve have en besynderlig vækkende Kraft, det er en egen besynderlig Følelse at læse Breve, hvis Eier ligger i Graven. Skulde dette usle Papir overleve den Haand der har lagt det sammen?

  • Henrik Wergeland tumler med tanker om barnemord og farløse barn i stykket Barnemordersken. Tjenestejenta Gunhild er gravid, og de to vet ikke hva de skal gjøre: Ta abort? Straffen for fosterfordrivelse er flere år på tukthuset for kvinnen. Føde i hemmelighet og få barnet satt vekk etterpå? Leve med barnet og tåle skammen?

  • Camilla Wergeland (Collett) har en elendig sommer på prestegården på Eidsvold. Faren er mer innesluttet og bitter enn noen sinne, og holder seg mest for seg selv og planlegger angrep på Welhaven og hans meningsfeller. Welhaven på sin side har foreslått overfor Camilla at de to skal leve som en slags søsken, og ikke i et erotisk forhold. Det er Camilla absolutt ikke enig i. Hun fatter ikke hva som skal være poenget med at han skal kjempe mot sitt begjær for henne, slik han så livlig beskriver i sine brev at han gjør. Hun er såret og fortvilet og vil bare dø.

  • Gunhild Mathea Larsen fra Skofset i Eidsvoll føder Henrik Wergelands uekte barn, Olaf Knudsen.

  • Camilla Wergeland tar opp igjen skriveprosjektet om sitt forhold til Welhaven. Hun forteller det som har skjedd fra da hun startet sine opptegnelser i 1833 og frem til det som har skjedd mellom dem nå i vår. Hun starter med å kartlegge premissene for skrivingen: Hun har innsett at han ikke elsker henne. Det var et søtt bedrag, men det var dyrt betalt. Nå vil hun skrive for å granske sitt eget følelseslivs historie. Hun vil sikre seg mot at noe liknende skal kunne skje i fremtiden. Hun vil ikke en gang til la sine ønsker og forventninger bedra henne.

  • Camilla Wergeland opplever raskt svingende sinnsstemninger denne sprengkalde nyttårstiden på Eidsvold. Faren syntes hun virket frisk før jul, men så ble hun nedstemt igjen. Han bekymrer seg men får ingen forklaring. Hun har stort sett holdt seg hjemme fra juleselskapene som familien blir invitert til, hun syns julen er kjedelig. Det er overopphetet inne og kaldt ute, ølet er fett og småkakene ekle, lampene renner, det er støv, is og slagsmål. Alle gjestene som kommer og går bringer uro i huset syns hun. I julen har Bernhard Herre vært på besøk.

  • Camilla Wergelands mor forteller henne om hvordan det gikk til da hennes søster Augusta ble født. Det sto et rosetre i vinduet med fem knopper den gangen, og den ene sprang ut nettopp i det øyeblikket da Augusta ble født. Camilla syns dette er meget poetisk og betydningsfullt.

  • Johan Sebastian Welhaven reiser til Paris. Kvelden før han drar, tar han farvel med Camilla Wergeland. Hun har lenge ønsket seg en fornuftig samtale med ham. Det er igjen Bernhard Herre som er budbringer. Hun har vært på besøk hos hans familie, og han følger henne hjem. Han kan fortelle at Welhaven føler seg svært ulykkelig i forholdet til henne. Det viser seg at Welhaven venter, og mens Bernhard henter ham, sitter Camilla på en frossen jordhaug med albuene på knærne og hånden under haken. Pusten er kort og huggende, og øynene er fuktige uten at det kommer tårer.

  • Camilla Wergeland skriver til sin gode og fortrolige venninne Emilie Diriks om sine tanker om Welhaven, som hun vet nå må ha fått hennes seneste brev, men som ikke har svart henne, selv om hun vet at han har sendt muntre brev til andre. Det slår henne at hun og han aldri har den samme følelsen samtidig: når hun er munter, gjør det ham ergerlig, og når hun er nedstemt gjør det ham oppløftet, og det er samme sak for henne. Hun har nøye studert noen flekker på brevet hans, og også slikket på dem, hun har kommet til at det nok ikke er hans blod, men derimot kaffe. Søt kaffe, faktisk.

  • Camilla Wergeland sitter på rommet sitt på prestegården på Eidsvold, fortapt i drømmerier, kjærlighetssyk og ulykkelig. Hun er 23 år gammel. Drømmene er et "åndelig opium" for henne, de redder henne fra det livet hun har omkring seg. Livet forekommer henne så stillestående og uvirksomt. Dypest i seg føler hun en sterk trang til å arbeide, skape, men hun har ikke noe avløp for trangen. Når høsten kommer skal hun reise til Tykland og bosetterseg i Hamburg. Her kommer hun til å bli kjent med den revolusjonære litterære bevegelsen som kaller seg Det unge Tyskland, Das Junge Deutschland.

  • Henrik Wergeland og hans søster Camilla reiser hjem til Eidsvold på juleferie. Hun har et avgjørende år bak seg; hun er 24 år gammel, har vært forlovet med en flott svenske i Hamburg som har gjort kur til henne, men har brutt forlovelsen. Henne selvfølelse er for sterk til å gifte seg med en slik mann, mener hun. Hun ville komme til å miste seg selv helt ved hans side. Han er for mye verdensmann, for mye kald forretningsmann. Det er ingen poesi i ham. Welhaven forsetter å oppsøke henne, men han er nå forelsket i hennes venninne Ida Kierulf. Det er gjensidig.

  • Camilla Wergeland, som nå er 25 år gammel, har en tung tid hjemme på prestegården på Eidsvold. Far Nicolai er i elendig humør, han avviser henne, han syns ikke hun forjener flere utenlandsturer, den de hadde til Hamburg var jo så mislykket, Camilla tar dette tungt, hun reflekterer i brev over hvor knyttet faren alltid har vært til henne, hans ømhet har vært så stor at det eneste han kunne beskjeftige seg med var henne, enten han var våken eller drømte. Det gikk knapt en dag utene at hun tilbrakte flere timer på hans kontor.

  • Alette Wergeland skriver brev til sin sønn Oscar, som er i Paris denne våren. Rettskrivingen hennes er temmelig ustø, slik den ofte er for kvinner i hennes stand. Hun syns det har vært en trist og kald vinter. Ennå ligger det snø i bakkene, og man kan ikke se et grønt blad. Hver dag kommer det en utrolig mengde fattige til prestegården, 20-30 stykker, de får mat. Livet hennes er så forskjellig fra Oscars, han har skildret det så godt i brevene han har sendt henne, de får henne til å ønske seg ung igjen.

  • Henrik Wergelands forlovede Amalie er på besøk hos hans søster Camilla og familien på Eidsvold. Hun blir godt mottatt, men Camilla er fortørnet over Amalies naive spørsmål om klær og ballmoter og personer og steder, og irriterer seg kraftig over at hun hele tiden synger på operamelodier. Under en spasertur i den klare høstluften bryr hun seg ikke det minste om naturen, men er bare opptatt av om hun bør ha snorer i kåpen sin. Camilla finner ikke den minste gnist av åndsintersse hos sin kommende svigerinne.

  • Henrik Wergeland gifter seg med Amalie Sofie Bekkevold på Eidsvold. Han er 30 år gammel, hun er nitten. Han selger huset i Grønlien og leier seg inn i første etasje i et hus der Akersveien møter Damsveien. Til huset hører en stall til Veslebrunen. Her skal paret bli boende de neste to årene. De skal komme til å bli hans mest kreative tid. Han skriver blant annet teaterstykket Søkadetterne iland. Det skal komme til å bli refusert ved Christiania Theater.

  • Camilla Wergeland har endelig fått skrevet sine opptegnelser fra ungdomsårene ferdig. Hun sender dem til sin forlovede Peter Jonas Collett. Det føles som er stor lettelse. Han får gjøre hva han vil med dem, skriver hun. Brevene fra Welhaven er så vakre at hun tipper at han ikke kommer til å tilintetgjøre dem. I morgen tror hun at hun kommer til å føle fred og velsignelse i rommet.

  • Camilla Collett er på besøk på prestegården på Eidsvold med sin seks måneder gamle sønn Robert. Hun har forlengst debutert om forfatter. I Noen strikketøysbetraktninger har hun skrevet en fortelling om kvinners passivitet og menns utrolige oppblåsthet. Hun interesserer seg også for sagn og eventyr, og samarbeider med Asbjørnsen om innsamling av stoff, og skriver om sin egen kilde til eventyr, Everntyr-Sara og hennes datter.

  • Nicolai Wergelands kone, Alette Dorothea Thaulow, som er mor til Henrik og Camilla Wergeland, dør brått på Eidsvold prestegår etter et par dagers lett febersykdom. Hun er 62 år gammel. Camilla og Henrik er utrøstelige. Sorgen er tung å bære.

  • Nicolai Wergeland holder minnetale over avdøde kong Carl Johan i Eidsvold kirke.

  • Nicolai Wergeland dør på Eidsvold prestegård, 68 år gammel. Hans datter Camilla Collett er 35.

  • Ludvig Alver er på sommerferie på Storås i Meldalen. Han sitter og skriver i dagboken sin en fortsettelse på det han startet på i Stangvik i juli om alle gjenvordighetene han har opplevd den siste tiden:

    Juli 1869