Johan Sebastian Welhaven reiser til Paris. Kvelden før han drar tar han farvel med Camilla Wergeland

Johan Sebastian Welhaven reiser til Paris. Kvelden før han drar, tar han farvel med Camilla Wergeland. Hun har lenge ønsket seg en fornuftig samtale med ham. Det er igjen Bernhard Herre som er budbringer mellom de to. Camilla har vært på besøk hos Herres familie, og han følger henne hjem. Han kan fortelle at Welhaven føler seg svært ulykkelig i forholdet til henne. Det viser seg at Welhaven venter, og mens Bernhard henter ham, sitter Camilla på en frossen jordhaug med albuene på knærne og hånden under haken. Pusten er kort og huggende, og øynene er fuktige, uten at det kommer tårer. Dette tolker hun som et sikkert tegn på sorg eller angst.

Så kommer Welhaven. De to går lenge rundt i gatene i byen og snakker sammen. Siden skal Camilla komme til å skrive svært lite i dagboken om hva de sa til hverandre, men hun husker at han var svært plaget av at hennes familie sto i veien, og at de burde bryte kontakten av hensyn til henne. Neste dag har han reist.

Camilla skriver et åpenhjertig brev til ham der hun forteller at hun bekymrer seg for at han, som er så ren, reiser til Paris og om at hun har vært sjalu fordi han har flørtet med en annen kvinne, fru Schweigaard.

Welhaven skriver til henne også, når han er kommet så langt som til Arendal. Han skriver om reisen og om avskjeden, han har tenkt på henne hele tiden, holdt bildet av henne for seg i bevisstheten, og han har drømt om henne, kan han fortelle: i drømmen så han henne i hagen i Bergen der han har vært lykkelig som barn, og hans søster var der også, hun bøyde seg over Camilla og kysset henne.

Han har tenkt at ingen noen gang vil komme til å elske ham så rent og varmt som Camilla ,Hun ville legge hendene sine på pannen hans om så hele verden forlot ham. Og han ber henne om å ikke reise noe sted før han selv er tilbake, for dersom det er slik at de skal skilles, må de først dele alt som har vært mellom dem.

Til slutt i brevet bryter han med De-formen og skriver at han igjen holder henne i armene sine, og at han føler savnet etter henne dypere enn noen gang. Det plager ham at det er så mye som skurrer mellom dem, skriver han.