Christian Frederik møter de fremste menn på Østlandet hos Carsten Anker på Eidsvoll for å høre hva de mener om hans plan om å bli leder for nordmennene. Professor Georg Sverdrup står fram og sier at når den danske kongen har gitt fra seg sine rettigheter, har heller ikke prinsen noen rett. Nå ligger retten til å bestemme hos det norske folk. Etter stormannsmøtet er det klart at prins Christian Frederik må overta styret i Norge - som regent - inntil representanter for hele det norske folk kan komme sammen og vedta en ny grunnlov. Ved kongevalget etterpå ligger den populære prinsen godt an til å bli valgt. I så fall, og ved å vedta en ny grunnlov, setter nordmennene seg opp mot stormaktene, som har lovet Norge til Karl Johan, hvis han hjelper dem med å slå Napoleon. Prinsen sender snart ut en kunngjøring til det norske folk: Prestene skal samle menighetene den 25. februar, lese kunngjøringen, holde en patriotisk tale og ta menighetene i ed på at hver og en vil "hevde Norges selvstendighet og våge liv og blod for det elskede fedreland". Etterpå skal hver menighet utpeke valgmenn, som sammen skal velge representanter til en riksforsamling.
Den patriotiske stemningen, fedrelandsbegeistringen, bølger fram, bare noen få tenker på de ventende problemene med stormaktene og den krigsvante svenske hæren under Karl Johan.
Alnæs, K. (1998). Historien om Norge : mot moderne tider, 3. [Oslo], Gyldendal. s. 44
http://www.maihaugen.museum.no/lblve/grunnlov/grunnlov.html
http://skienhistorielag.no/index.php/artikler/12-nyheter/27-1814