Augusta Wergeland gifter seg med sin bror Henriks studievenn Edvard Vedøe. Hun elsker ham ikke.

Augusta Wergeland, Camilla og Henrik Wergelands søster, gifter seg med Henriks studievenn Edvard Vedøe på Eidsvold prestegård. Camilla er nykonfirmert. Augusta har elsket en annen, en bondegutt fra Eidsvold, et uakseptabelt parti for hennes foreldre enn han som nå står som hennes brudgom.

Henrik har fått sin teologiske embetseksamen og har nettopp fått utgitt sin første diktsamling, Digte. Første ring. Men han har også begynt å vikle seg inn i kostbare rettssaker, for han er lett tirrelig og har lett for å føle seg fornærmet - og har også evnen til å fornærme de han er uenig med.

Camilla skal siden komme til å skrive romanen Amtsmandens døtre, der en storesøster mildt, men bestemt blir presset av moren inn i et ekteskap som hun blir ulykkelig i. I romanen verken elsker eller akter bruden sin brudgom. Budskapet til unge kvinner er at deres bestemmelse er å bli gift, ikke å bli lykkelige.

Edvard Vedøe er en kunnskapsrik, men nokså tørr og pedantisk teolog, og Augusta syns han er gjerrig. Han kommer til å bli sogneprest i Suldal prestegjeld i Stavanger amt (Rogaland fylke) 1831–1837 og i naboprestegjeldet Jelsa 1837–1848, og i Biri prestegjeld i Kristians amt (Oppland fylke) 1848-1861.

Han har, som Augustas bror og far, også lett for å komme i konflikt med folk. Heller ikke han blir lykkelig i ekteskapet. Etter bryllupet flytter de nygifte inn i en liten leilighet i Christiania, og etter hvert skal Edvard stenge sitt hjem for brødrene Henrik og Harald, mens de yngre søknene fortsatt er velkomne.

På den annen side regnes også Augusta som nokså vanskelig, også av sin nærmeste familie og når spørsmålet om skilsmisse blir akutt rundt 1850, skal han tolke det som uttrykk for en sykelig sinnsstemning.

Kvinner som ender i ulykkelige ekteskap er et tema som skal komme til å bli et viktig tema i Camillas forfatterskap.

Denne høsten hører Camilla noe fra sin eldre venninne Marie Herre som gjør dypt inntrykk på henne: fru Herre mener at Camilla selv aldri ville kunne binde seg på en slik måte som Augusta har gjort. Hun er liksom født til å heve seg over det alminnelige. Det er første gang noen har sagt noe slikt til Camilla. Hun syns det er forunderlig. Noe slikt har aldri falt henne inn før.

Hun har aldri hatt andre ønsker for seg selv enn det som sømmer seg for en prestedatter fra landet. Men nå er tiden kommet for at hennes sjanser på ekteskapsmarkedet skal vurderes. Allerede om et par måneder skal det nevnes i brev i familien at hun har et godt øye til huslæreren i familie Herre, Johan Sebastian Welhaven.