Dato
12 januar 1838

Camilla Wergeland, som nå er 25 år gammel, har en tung tid hjemme på prestegården på Eidsvold. Far Nicolai er i elendig humør, han avviser henne, han syns ikke hun forjener flere utenlandsturer, den de hadde til Hamburg var jo så mislykket, Camilla tar dette tungt, hun reflekterer i brev over hvor knyttet faren alltid har vært til henne, hans ømhet har vært så stor at det eneste han kunne beskjeftige seg med var henne, enten han var våken eller drømte. Det gikk knapt en dag utene at hun tilbrakte flere timer på hans kontor. Men samtidig mener hun det er en grov villfarelse å tro at faren alltid har føyd seg etter hennes ønsker, han har alltid ment at hun skulle betale for det ved alskens forsakelser. Det har vært hans til dels ærgjerrige forhåpninger som skulle oppfylles, planene for henne ble lagt allerede i hennes spede barndom. Og at han er så skuffet over at hun avviste beileren han mente var passende for hennei Hamburg, vitner i virkeligheten om en hemmelig ekteskapstvang, mener hun. Flørten med Theodor Mundt likte han slett ikke - det mener han var en tørr fyr. Camilla syns broren Oscar er den eneste som det ser ut til å lykkes for i søskenflokken. Han er den eneste som ikke denne mørke, urolige ånden hviler over. Det er hun og Henrik som med sine forfeilede, forspilte ungdomstider har utsonet for ham, slik at Oscar kan få fri vei. Den mørke ånden som svever over dem mener hun er et resultat av forspilte evner og manglende muligheter, mens Oscar er en Lykkens yndling. På Eidsvodl er det en lang og kald nødsvinter. Bøndene spiser bark og ben som mel, og Nicolai Wergeland, som nå har trukket seg som formann for fattigkommisjonen, er upopulær og regnes fo rå være gjerrig overfor menigheten. Han blir fort uvenner med folk i bygda. Det går etter hvert opp for Camilla at hun må komme seg vekk: hun føler at hun nå er en torn i øyet på far. Men det er ikke så lett å vite hva man skal gjøre. Det hjelper ikke stort at mor gjør det hun kan for å mildne ubehagelighetene. Camilla hverken sover eller spiser, og hun har sluttet å vaske seg om kvelden.

Tema
Korrekturlest?
Nei
Kilde

Steinfeld, T. (2012). Camilla Collett: ungdom og ekteskap. [Oslo], Gyldendal. s. 290-91