Camilla Wergeland har en tung tid hjemme på prestegården

Camilla Wergeland, som nå er 25 år gammel, har en tung tid hjemme på prestegården på Eidsvold. Far Nicolai er i elendig humør; han avviser henne, han syns ikke hun fortjener flere utenlandsturer, den de hadde til Hamburg var jo så mislykket, mener han.

Camilla tar dette tungt. Hun reflekterer i brev over hvor knyttet faren alltid har vært til henne, hans ømhet har vært så stor at det eneste han kunne beskjeftige seg med var henne, enten han var våken eller drømte, skriver hun. Det gikk knapt en dag uten at hun tilbrakte flere timer på hans kontor. Men samtidig mener hun det er en grov villfarelse å tro at faren alltid har føyd seg etter hennes ønsker. Han har alltid ment at hun skulle betale for det ved alskens forsakelser, og det har vært hans til dels ærgjerrige forhåpninger som skulle oppfylles, -- planene for henne ble lagt allerede i hennes spede barndom, mener hun.

Og at han er så skuffet over at hun avviste beileren han mente var passende for henne i Hamburg, vitner i virkeligheten om en hemmelig ekteskapstvang, mener hun. Flørten med Theodor Mundt likte han slett ikke -- han mener det var en tørr fyr.

Camilla syns broren Oscar er den eneste som det ser ut til å lykkes for i søskenflokken, den eneste som ikke denne mørke, urolige ånden hviler over. Det er hun og Henrik som med sine forfeilede, forspilte ungdomstider har utsonet for ham, slik at Oscar kan få fri vei, tror hun. Den mørke ånden som svever over dem mener hun er et resultat av forspilte evner og manglende muligheter, mens Oscar er en Lykkens yndling.

På Eidsvold er det en lang og kald nødsvinter. Bøndene spiser bark og ben som mel, og Nicolai Wergeland, som nå har trukket seg som formann for fattigkommisjonen, er upopulær og regnes for å være gjerrig overfor menigheten. Han blir fort uvenner med folk i bygda.

Det går etter hvert opp for Camilla at hun må komme seg vekk: hun føler at hun nå er en torn i øyet på far. Men det er ikke så lett å vite hva man skal gjøre, og det hjelper ikke stort at mor gjør det hun kan for å mildne ubehagelighetene. Camilla hverken sover eller spiser, og hun har sluttet å vaske seg om kvelden.