Representantene som skal bli landets første nasjonalforsamling møtes på Eidsvold

Representantene som skal bli landets første nasjonalforsamling møtes på Eidsvold. Hele landet har sendt sine representanter, bortsett fra Nordland og Finnmark - posten nordover har vært for sen. 112 representanter møtes i Carsten Ankers hjem mens verten selv er i England for å tale Norges sak der. Det er viktig at stormaktene ikke ser på hendelsene i Norge som opprør og revolusjon. To grupper skal komme til å stå mot hverandre i forhandlingene; unionspartiet og selvstendighetspartiet. Ord som forrædere blir brukt, men alle har Norges beste i tankene, de er bare uenige om veien man må velge. Unionspartiet mener at union med Sverige er uunngåelig, Norge kan ikke stå seg mot Sverige og stormaktene, fattig og utpint som landet er, uten krigsflåte og med en hær som mangler både våpen og mat. Men én sak er helt klar - de vil ikke ofre Norges selvstendighet. Mot unionspartiet står selvstendighetspartiet, som utgjør ¾ av forsamlingen. Disse håper at Carsten Anker skal skaffe fred med England. Begge land ønsker jo å få handelen i gang igjen, og hvis det skjer, vil Norge få råd til å bygge et bedre forsvar, mener de. En komité på 15 mann ble valgt for å utarbeide et forslag til grunnlov. Formann er Christian Magnus Falsen, som tilhører selvstendighetspartiet, og partipolitikken viser seg i enkelte formuleringer som forsøker å utelukke Karl Johan som konge. Men en rask og god jobb blir gjort, fundamentet for Norges framtid blir murt opp, og de 110 paragrafene som utgjør Norges grunnlov, blir vedtatt, en etter en. Makten i landet skal deles mellom stortinget, kongen og høyesterett - det såkalte maktfordelingsprinsippet.