Hulda Garborg er bekymret for sønnen Tuften, som kjeder seg sånn nå i julen ute på Labråten. De er bare de tre menneskene der, og aldri er det noen som sier noe. De få gangene Arne går utenfor døren, er det alltid for å hogge ved. Da sniker Hulda og Tuften seg til å synge og spille og gjøre litt spilopper mens de har sjansen. Men det er ikke så lett, for det er jo ikke alltid de er opplagt til det, som Tuften sier. Han har dessuten bestemt seg for at han vil skfite navn, til Ådne Garborg. Han vil ikke hete det samme som faren, for han vil ikke gjøre skam på farens navn. Faren fikk alltid de beste karakterer, og han selv kommer til å få de dårligste, tr r han. Derfor er det best med Ådne.
Garborg, H., et al. (1962). Dagbok 1903-1914. Oslo, Aschehoug. s.44 http://www.nb.no/nbsok/nb/f68c6eacd9b599585be90780c347a502.nbdigital?lang=no#45