Hulda Garborg må skaffe hjelp til Arne for at han skal få ferdig romanen sin. Han ligger nede med hodepine, angst og depresjon.

Hulda Garborg skriver et alvorlig brev til vennen Ivar Mortensson-Egnung fra München og inviterer ham nedover til dem for å hjelpe til i en fortvilet situasjon: Arne Garborg, som nå har ferdig manuset til romanen Hjå ho mor, som skal komme ut samtidig på landsmål, dansk og tysk, oversatt til tysk av Marie Herzfeld, er i ferd med å gli inn i en ny depresjon, med hodepine og nerver og angst.

Det er en forvitlet situasjon, for de har snart brukt opp forskuddet fra forleggeren, og manus må være ferdig til november. Kan Ivar være så snill og komme ned og være med oversette Hos Mama til landsmål? Hulda ber pent.

Og Ivar kommer. Han flytter inn i de trange rommene deres, der Arne må ha soverommet for seg selv, for å kunne skrive, stivet opp med rødvin og kinin. De to diskuterer anarkisme og sosialisme. Men samarbeidet er likevel ikke så lett, og tidsplanen for knapp.

Etter noen uker reiser Ivar. Arnes bok blir ferdig, men ikke før i mars kommende år. Hulda skal siden komme til å tenke at den er preget av hastverket. Forfatteren vil ha for mye med, kommer hun til å tenke.