Galleri

  • Wolfgang Amadeus Mozart opptrer sammen med sin søster Anna Marie, kalt Nannerl, ved hoffene i München og Wien, og året etter tar faren dem med på en lengre Europa-turné, bl.a. til Brussel og Paris.

  • Christian Winther er kommet til Roma fra München på sin rikmannsferd. Han bruker enormt med penger på venner og kvinner han beundrer, kjøper kunst og edle stener, og lever i galant selskapelighet i romerske sirkler.

  • Hans Christian Andersen oppholder seg i München denne våren. Han blir kjent med filosofen Schelling, som tar svært vennlig imot ham, inviterer ham inn i sin nærmeste krets, og interesserer seg entusiastisk for hans dårlige tysk med dansk aksent. Han syns det klinger fremmed og kjent på samme tid.

  • Bjørnstjerne Bjørnson er på vei hjem fra Italia til Norge. Hans venn Lorentz Dietrichson fra Bergen skal komme til å beskrive ham på denne måten fra dette året: «Først i 1862 lærte jeg egentlig Bjørnson at kjende. Jeg var som nygift med min unge Hustru paa Vei til Italien, og Bjørnson, der havde sendt Hustru og Børn i Forveien hjem, var paa Vei fra Italien, da vi mødtes i Miinchen. Mødet kom istand paa en ret eiendommelig Maade. Bjørnson var i Theatret, og sad umiddelbart bagved to Herrer, hvis Samtale han ikke kunde undgaa at høre.

  • Harriet Backer studerer maleri i München (frem til 1878). Kvinner har ikke adgang til kunstakademiet i München, og er derfor avhengige av private lærere. Hun er blant annet sammen med Eilif Pettersen, Skredsvig, Werenskiold og Kitty Kielland.

    Kitty skal hun komme til å bo sammen med store deler av livet. Siden skal disse malerne utgjøre den berømte Fleskumkolonien, som skal komme til å blomstre sommeren 1886.

  • Kitty Kielland flytter til München, hvor hun skal komme til å oppholde seg frem til 1878. I München deler hun leilighet med Hariet Backer. Hun har ingen fast lærer, men blir korrigert av den franskpåvirkede realisten, dyre- og landskapsmaleren H. Baisch.

    Imidlertid blir den unge og begavede Eilif Peterssen hennes viktigste lærer i München-årene. Av ham lærer hun en friere penselføring, som hun skal videreutvikle under innflytelse fra fransk maleri.

  • Ragna Nielsen er i København på vei til en stor reise til Frankrike og Italia sammen med to unge venner som hun skal være guide og selskapsdame for. Ragna er sliten etter alt skolearbeidet og ekstratimene hjemme i Christiania som har vært nødvendig for at reisen skulle bli mulig, men hun gleder seg stort over endelig å ha kommet av sted.

  • Henrik Ibsen flytter med familien fra Dresden til München for at sønnen Sigurd, som nå er 16 år gammel, skal få en bedre skolegang.

  • Holger Drachmann slår seg ned i München, hvor han blant annet kommer sammen med Henrik Ibsen

  • Henrik og Suzannah Ibsen får denne våren besøk av Laura Kieler og hennes danske mann. De har vært gift i tre år, og er på vei til Syden på grunn av ektemannens Victor Kielers helse; han har fått tuberkulose.

  • Ole Bull, som nå er 65 år gammel og på vei hjem fra Egypt, hvor han på fødselsdagen sin har spilt på toppen av Kheopspyramiden, er på besøk hos Henrik Ibsen, som er 47, i München.

    Malerne Eilif Pettersen og Marcus Grønvold er også til stede under besøket.

  • Ibsens Hærmendende på Helgeland har premiere i München.

  • Henrik Ibsen og John Paulsen reiser sammen fra Syd-Tyrol til Munchen, hvor de ser hverandre mye; nesten daglig i Ibsens leilighet i Schønfeldsstrasse.

  • Alexander Kielland skriver i et brev til sin søster Kitty i Munchen at hun må regne med å aldri komme til å vende hjem til Stavanger for godt. I brevet belærer han henne om hvor viktig det er å være menneske først, og dernest kunstner.

    Kitty er ofte plaget av tvil på sine kunstneriske evner.

  • Camilla Collett holder 17. mai-tale i kunstnerkretsen i München. Den er temmelig lang, og handler om frihet -- spesielt kvinners frihet i forhold til menns frihet, men også nasjonal frihet. Her er hva hun sier:

  • Henrik Ibsen skriver søknad om forfatterstipend for John Paulsen

  • Henrik Ibsen har fått vite at hans far er død. Han skriver et brev til sin onkel Christian Paus og takker varmt til alle som har tatt vare på faren mens han selv ikke har kunnet.

  • Henrik Ibsen skriver til Tobias Müller, Amalies svoger, og takker varmt for at et skip skal oppkalles etter ham. De har vært sammen i forbindelse med juryeringen av Verdensutstillingen, og bodd på samme hotell..

  • Henrik Ibsen bosetter seg nok en gang i München sammen med familien.

  • Gunnar Heiberg er denne høsten på besøk hos Henrik Ibsen i Munchen, hvor han har oppholdt seg en tid og vært sammen med kunstnervenner, blant annet Erik Werenskiold. Han har mottatt sterke inntrykk fra det franske moderne friluftsmaleriet. En mørk ettermiddag, etter at han har spist middag hos familien Ibsen, og skal reise hjem til Norge neste dag, er han i dårlig og tungt humør. Ibsen følger ham ut i entreen. Der legger han armen klossete om halsen på ham og sier med et stille, lunende smil som Heiberg skimter i halvmørket: Nu får de skrive noe godt, da Heiberg.

  • Gunnar Heiberg er denne høsten på besøk hos Henrik Ibsen i Munchen, hvor han har oppholdt seg en tid og vært sammen med kunstnervenner, blant annet Erik Werenskiold. Han har mottatt sterke inntrykk fra det franske moderne friluftsmaleriet. En mørk ettermiddag, etter at han har spist middag hos familien Ibsen, og skal reise hjem til Norge neste dag, er han i dårlig og tungt humør. Ibsen følger ham ut i entreen. Der legger han armen klossete om halsen på ham og sier med et stille, lunende smil som Heiberg skimter i halvmørket: Nu får de skrive noe godt, da Heiberg.

  • Magdalene Thoresen er på besøk hos Henrik og Susannah Ibsen i München, på gjennomreise til Italia. Også Bjørnson kommer på besøk. Ibsen har et litt anstrengt forhold til Bjørnson for tiden.

  • Magdalene Thoresen er på besøk hos Henrik og Susannah Ibsen i München, på gjennomreise til Italia. Også Bjørnson kommer på besøk. Ibsen har et litt anstrengt forhold til Bjørnson for tiden.

  • Amalie skriver brev til Ibsen i München og takker ham for Et dukkehjem. Brevet har et alvorlig, religiøst, grulende, innhold, og interesserer Ibsen sterkt.

  • Henrik Ibsen viser John Paulsen rundt i Salzburg, Mozarts fødeby. De er på vei til Berchetsgaden nå. John Paulsen noterer ivrig hva Ibsen sier og gjør.

  • Henrik Ibsen påbegynner det han har planlagt skal bli en form for erindringsbok.

    Han kommer ikke veldig langt, men nedtegner noen tidlige minner fra oppveksten i Skien. Siden skal han komme til å sende nedtegnelsene til biografen Henrik Jæger.

  • Søren Krøyer stiller ut på Salongen i Paris. Herfra reiser han videre til en utstilling i Wien, hvor han blant annet treffer Anna og Michael Ancher, som lovpriser Skagen på nordspissen av Jylland som et deilig oppholdssted. S

    Søren reiser videre til München, Praha, Dresden og Berlin, og så tilbake til København.

  • Karl du Prel, som er en tysk filosof og okkultist, uten tilknytning til noe lærested, bosatt i München, utgir verket Die Philosophie der Mystik. Med mystikk forstår man gjerne en religionsform basert på opplevelsen av enhet med det guddommelige. Du Prel opererer imidlertid med et ytterst vidt og eklektisk mystikkbegrep; ikke bare innbefatter det vestlig og østlig religiøs mystikk, samt det han med ett ord kaller Geheimwissenschaften, men ifølge forfatteren har også en rekke filosofer fra Sokrates til Kant og Schopenhauer satt mystikkens innsikter på begrep.

  • Arne Garborg er i begynnelsen av denne  høstmåneden på vei til Tyskland. Ombord på dampskipet til Stettin går det opp for ham at Henrik Ibsen og hans kone Suzannah er blant passasjerende. Litt utpå kvelden våger han å presentere seg for Ibsen, og også avsløre at det er han som skrev den famøse anmeldelsen av Gengangere i Dagbladet i sin tid.

  • Henrik Ibsen skriver til grev Carl Snoilsky, som han graff i Molde i \sommer. Han skriver om hvordan han slett ikke kan like bergenseren Lorentz Dieterichson, som også var i Molde, og som Ibsen var en del sammen med. Ibsen skriver at han denne sommeren gradvis avdekket at Dieterichson er en mann preget av "sindets og tankens smålighed, en karakterens afkræftelse, en elendig hensyntagen til andre menneskers domme og meninger". Dieterichson er rett og slett en slapp natur, mener Ibsen.

  • Henrik Ibsen skriver til bokhandler Lund og ber ham skaffe ham Arne Garborgs roman Mandfolk, som han gjerne vil lese, selv om den er skrevet på målet, som han i utgangspunktet ikke kan fordra. Han kan også fortelle at han nå har lest Hans Jægers nye bok om Kristiania-bohêmen. Den syns han er rå. Christian Krohgs Albertine vil han derimot ikke lese.

  • Henrik Ibsen sitter i leiligheten i München og skriver brev. Han og Suzannah er tilbake etter en flere måneder lang reise  i Danmark og Sverige. Norge holder han seg imidlertid demonstrativt borte fra. Sommeren har de tilbrakt i Sæby ved Skagen. Ibsen har lengtet etter havet, og det har vært fint for ham å være nær det i mange uker i strekk. Han har ikke skrevet, men stykket han brygger på, er det som skla komme til å bli Fruen fra havet.

  • Henrik Ibsen skriver et brev fra Munchen, der han bor, til bokhandler Østerling i Helsingborg. Han har nettopp begynt å lese August Strindbergs stykke Fadren, og det gjør sterkt inntrykk.

    Han skriver: "Et nyt værk af en digter som Strindberg læser man jo imidlertid ikke gerne midt under en rejses uro og skiftende stemninger. Jeg har derfor opsat læsningen og studiet af denne digtning. ndtil nu da jeg er kommen tilbage til hjemmet og til stilheden.

  • Henrik Ibsen sender det renskrevne manuskriptet til Fruen fra havet til sin forlegger Jacob Hegel i København.

  • Henrik Ibsen skriver brev til Georg Brandes fra leiligheten sin i München. Han holder seg ivrig orientert om hva Brandes holder på med, og forteller også om fremtdrifte i arbeidet med stykket han skriver på, Fruen fra havet. John Paulsen, som han mener er en skurk, skriver han også om. Og om hvorfor han ikke kan bo i Norge.

    Siden skal forskere komme til å befatte seg mye med spørsmålet om hvorvidt Ibsen leser filosofen Nietzsche på denne tiden.

  • Henrik Ibsen har nettopp mottatt et maleri i gave fra den begrgenske maleren Marcus Grønvold, som også bor i München. Han skriver et hjertelig takkebrev: «Kære ven!

  • Henrik Ibsen har nettopp mottatt et maleri i gave fra den begrgenske maleren Marcus Grønvold, som også bor i München. Han skriver et hjertelig takkebrev: «Kære ven!

  • Hulda og Arne Garborg oppholder seg i Tyskland sammen med sønnen Tuften, som er halvannet år gammel nå. De bor lenge i München, der det fins mange skandinaver, blant annet Henrik Ibsen, og den svensk-finske forfatteren Adolf Paul, som de gjerne rangler med. Forfatteren Gabriel Finne bor også her.

  • Hulda Garborg skriver et alvorlig brev til vennen Ivar Mortensson-Egnung fra München og inviterer ham nedover til dem for å hjelpe til i en fortvilet situasjon: Arne Garborg, som nå har ferdig manuset til romanen Hjå ho mor, som skal komme ut samtidig på landsmål, dansk og tysk, oversatt til tysk av Marie Herzfeld, er i ferd med å gli inn i en ny depresjon, med hodepine og nerver og angst.

  • Henrik Ibsen sitter i Maximilianstrasse i München og skriver et bevrende og forelsket brev til Emilie Bardach. Han lengter voldsomt etter henne, og klarer ikke å la være å tenke på det som har skjedd mellom dem. Han skriver blant annet: «Her sitter jeg som vanlig ved skrivebordet. Nå ville jeg gjerne arbeide. Men kan det ikke. Min fantasi er riktignok i levende virksomhet. Men stadig svever den annetsteds hen.

  • Henrik Ibsen skriver i et brev til sin forlegger i København om sine erfaringer denne sommeren: «Det har ikke været nogen hvilens tid, jeg denne sommer tilbragte i Gossensass. Jeg har været stærkt optaget og havt mere end rigelig anledning til at gøre studier og iagttagelse blandt de talrige gæster. Det var højst interessant men i sine henseender også dybt oprivende. Jeg må nu først og fremst søge at finde ro igen og så sammenfatte og anvende lidt af det, jeg har erfaret.»

  • Henrik Ibsen skriver et kort brev til Emilie Bardach. Hun skal ikke bekymre seg for at han foreløpig ikke kan dikte, skriver han. Det vil komme. Foreløpig tenker og drømmer han. Og han har ikke så mye tid til å skrive brev til henne.

  • Henrik Ibsen skriver et brev til Emilie Bardach og vedlegger et nytt bilde av seg selv, og en biografisk bok om ham som nettopp er kommet ut. Den vil han at hun skal lese. Det ser ut til å ha løsnet med skrivingen nå. Han understreker at han er i gang med et nytt stykke, og at det aldri har vært snakk om at han kan gå inn i noen omfattende brevveksling med Emilie. Men noen ganger kan virkeligheten være bedre enn diktningen, skriver han.

  • Henrik Ibsen skriver et kort brev til Emilie Bardach der han igjen understreker at han stadig tenker på henne og grunner på hennes hemmeligheter. Han kaller henne prinsesse, og ser henne for seg med perler. Han så mange spørsmål å stille henne, skriver han. Skrive brev har han imidlertid ikke tid til. Han må på en premiere av En folkefiende i teatret. Det gruer han seg til

  • Henrik Ibsen skriver til Emilie Bardach et nytt brev om at han er en elendig brevskriver, men stadig tenker på henne likevel. Han lurer på hvordan hun har det på julaften. Hun er en prinsesse, skriver han.

  • Henrik Ibsen skriver til Emilie Bardach og takker for nyttårskortet hun har sendt ham og Suzannah. Suzannah føler seg ikke helt bra, kan han fortelle. Han ønsker henne et godt nytt år.

  • Arne Garborg er i Bruck ved München. Han er syk og føler seg elendig av influensa, Hulda og Tusten er også syke -- nesten hele Tyskland har influensa, skriver han til til sin venninne Kitty Kielland. Men han har endelig fått ferdig sin roman Hjaa ho Mor. Det har vært et forferdelig strev.

    Bjørnstjerne Bjørnson har sendt ham sin Paa Guds veie, men Arne har ikke fått lest den ennå, kan han fortelle. Bjørnson tror visst Garborg er sint på ham, siden han en gang han uttalt at "Ja, Digter er de ikke, kjære Garborg".

    Garborg syns Bjørnson er uhelbredelig dum.

  • Henrik Ibsen skriver til Emilie Bardach og takker og blomstermaleriet hun har sendt ham. Han mener hun talent for å male blomster. Han har vært syk, anatkelgi av influensa, men føler seg nå bedre. Emlie har også vært syk, og han mener han visste det på forhånd; han så henne for seg sengeliggende - men vakker, som alltid, understreker han.

  • Henrik Ibsen skriver til Emilie Bardach og gjør det klart at han ikke er i stand til å besvare brevene hennes, og at det nå må være mindre kontakt mellom dem. Han er i alle fall ingen brevskriver, og hun er ung og har andre ting å tenke på. Hun som er så fintfølende og dyptfølende forstår ham sikkert.

  • Kunstmaleren Helene Raff, som er en av de unge damene som Ibsen samtaler med her i München hvor han bor, slå i dag  av en prat med dikteren på gaten. De to har truffet hverandre på feriestedet Gossensass. Helene kommer til å skrive et referat fra samtalen i en Ibsen-dagbok so mhun fører. Hun er nemlig svært opptatt av den norske dikteren.

  • Henrik Ibsen skriver til et kondolansebrev til Emilie Bardach i forbindelse med at hennes far er død. Brevet er kort, men medfølende.

  • Henrik Ibsen skriver et brev til sin franske oversetter der han forklarer noe av sine intensjoner med Hedda Gabler. Han skriver blant annet:

  • Henrik Ibsen skriver et brev til Emilie Bardach og takker for bildet hun har sendt, men understreker at hun ikke må skrive til ham mer. Han skal nå snart sende henne sitt nye stykke. Og han skal fortelle det nå omstendighetene har endret seg.

  • Henrik Ibsen skriver brev til Lou Andreas-Salomé, som han tror er en mann, og takker for studien av kvinneskikkelsene i hans dramaer, som hun har sendt ham.

  • Henrik Ibsen skriver brev til Lou Andreas-Salomé, som han tror er en mann, og takker for studien av kvinneskikkelsene i hans dramaer, som hun har sendt ham.

  • Henrik Ibsen skriver et langt og inderlig brev til sin søster Hedvig Stousland i Skien. I brevet beskriver han hvordan han alltid har følt seg nært knyttet til hjembyen Skien, selv om han ikke har sett den siden 1850. Hedvig har skrevet til ham og fortalt at byen nå har fått ene nytt festivitetslokale, og det gleder ham. Han skulle gjerne ha vært tilstede ved åpningen, og dersom han fremdeles hadde skrevet sanger og leilighetsdikt, skulle han ha skrevet en sang eller et dikt til Skien Men han skriver ikke slikt lenger, så han nøyer seg med å sende sine varmeste hilsner til byen.

  • Henrik Ibsen skriver et langt og inderlig brev til sin søster Hedvig Stousland i Skien. I brevet beskriver han hvordan han alltid har følt seg nært knyttet til hjembyen Skien, selv om han ikke har sett den siden 1850. Hedvig har skrevet til ham og fortalt at byen nå har fått ene nytt festivitetslokale, og det gleder ham. Han skulle gjerne ha vært tilstede ved åpningen, og dersom han fremdeles hadde skrevet sanger og leilighetsdikt, skulle han ha skrevet en sang eller et dikt til Skien Men han skriver ikke slikt lenger, så han nøyer seg med å sende sine varmeste hilsner til byen.

  • Henrik Ibsen skriver et langt og inderlig brev til sin søster Hedvig Stousland i Skien. I brevet beskriver han hvordan han alltid har følt seg nært knyttet til hjembyen Skien, selv om han ikke har sett den siden 1850. Hedvig har skrevet til ham og fortalt at byen nå har fått ene nytt festivitetslokale, og det gleder ham. Han skulle gjerne ha vært tilstede ved åpningen, og dersom han fremdeles hadde skrevet sanger og leilighetsdikt, skulle han ha skrevet en sang eller et dikt til Skien Men han skriver ikke slikt lenger, så han nøyer seg med å sende sine varmeste hilsner til byen.

  • Henrik Ibsen skriver til Helene Raff og takker varmt for blomstene og diktet hun har sendt ham. Han understreker hvor varmt hans vennskap med henne er.

  • Henrik Ibsen skriver til Helene Raff og takker varmt for blomstene og diktet hun har sendt ham. Han understreker hvor varmt hans vennskap med henne er.

  • Henrik Ibsen skriver til Helene Raff og takker varmt for blomstene og diktet hun har sendt ham. Han understreker hvor varmt hans vennskap med henne er.

  • Henrik Ibsen takker nei til å bidra til en påtenkt bok om August Strindberg. han syns ikke det passer seg at en dramatiker skriver om en annen.

  • Helene Raff, en ung tysk kvinne i München som er blitt kjent med Henrik Ibsen på ferie i Gossensass, der også den unge Emilie Bardach har vært, skriver i dag i dagboken sin som en samtale med Ibsen der hun spurte hva han egentlig så i henne:

    Slik noterer hun ned Ibens svar: «De er ungdommen, barn, den personifiserte ungdom – og det trenger jeg – det henger sammen med min produksjon, med min diktning.»

  • Albert Einstein sin fars forretning går konkurs, da vekselstrømmen har seiret og gjort farens likestrømsmaskiner avleggs. Familien prøver de neste årene lykken i Milano og Pavia. Albert er femten år gammel, og trives dårlig på skolen, hvor han kjeder seg og gjør opprør mot puggementaliteten. En venn av familien har imidlertid introdusert ham for Kant og Euklids geometri, og dette er han interessert i.

  • Bjørnstjerne Bjørnson, som holder til i Schwaz denne sommeren, er blitt kjent med forlegger Albert Langen. Langen er også Knut Hamsuns utenlandske forlegger, og han skal komme til å gifte seg med Bjørnsons datter yngste datter Dagny om snaut to år i München.

    Langens søster Elsbeth kommer til å gifte seg med hans sønn Einar samme dag.

  • Bjørnstjerne Bjørnson er i Munchen og har lest to artikler som nylig er trykt av mystikeren og filosofen Karl du Prel. Flere artikler har blitt trykket av ham, blant annet en artikkelserie om tankelesning i et tidsskrift i Kristiania, .

  • I dag arrangeres det dobbeltbryllup i München: Albert Langen, som kommer fra en rik og konservativ tysk familie, og som egentlig skulle blitt forretningsmann, gifter seg med Dagny Bjørnson. Han er blitt kjent med henne i Schwaz i Tyrol, hvor familiene Bjørnson og Ibsen liker å tilbringe sommeren.

    Dagnys bror Einar gifter seg med Albert Langens søster Elsbeth.

  • Rainer Maria Rilke treffer den femten år eldre Lous Andreas-Salomé i Jacob Wassermanns salong i Munchen, og forelsker seg dypt i henne. Han kjenner henne allerede gjennom essayet Jesus jøden, som han har lest.

    Den første kvelden de tilbringer sammen klarer han knapt snakke til henne, men snart blir hun bombadert av brev der han ber om å få treffe henne. Han slår seg ned i næheten av der hun bor med sin mann. De to innleder et forhold, til tross for at hun er gift.

  • Ola Hansson og Laura Marholm flytter til München og lar sin sønn Ola Jr bli tilbake for skolegang i Schliersee - i sju år.

  • Ola Hansson og Laura Marholm (Mohr) går inn i en stadig mer intens folie á deux med tiltakende alkoholisme og forfølgelsesmani. Dette skal komme til å vare frem til 1905. Da kommer Laura til å bli tvangsinnlegt.

  • Carl Gustav Jung, som er en ung legestudent, unner seg en reise til München etter sine medisineksamener. Han er i byen en uke, og opplever for første gang opera: Han ser Bizets Carmen (som Nietzsche også har vært svært opptatt av.)

    I Glyptoteket ser han klassisk kunst, og føler at han befinner seg i nærvær av guder. Han studerer også alle slags arkeologiske gudestatuer fra ulike kulturer.

  • Laura Marholm (Mohr) blir tvangsinnlagt på Kreisirrenanstalt i München. Diagnose lyder på paranoid psykose. I september lykkes Ola med å få sin kone utskrevet, hvorpå paret utvises fra Bayern for tre år. De begynner en hektisk reisevirksomhet rundt i Europa. Laura skiver ikke lenger

  • Sigmund Freud besvimer rett før møtet i den psykoanalytiske kongress. Dette er hans siste møte med Jung. Jung bærer Freud til en sofa, der han etter hvert kommer til seg selv igjen.

  • Sigmund Freud og Rainer Maria Rilke møtes i Munchen, på Bayerischer Hof hotell, i forbindelse med den fjerde internasjonale psykoanalytiske kongress.

  • Den norske tegneren Olaf Gulbransson har nettopp giftet seg med Bjørnstjerne Bjørnsons barnebarn (Einar Bjørnsons datter) Dagny, som i familien blir kalt "lille-Dagny" Bjørnson. I dag skriver Georg Brandes  dette gratulasjonskortet fra København:

    "Kbhvn 28 juni 23,

    Min kære Herre,

    Hav Tak fordi De som Brudgom mindedes mig og den Dag, de gjorde mig den Fornøielse at besøge og tegne mig. Det var mig kært at lære en Mand at kende, der har Sindet fuldt af Indfald og Humor, og som har Evnen til at udtrykke Alt hvad han fornemmer. Det er faa af Denslags.