Helene Raff treffer Henrik Ibsen på gaten i München og får høre hva han tenker på for tiden

Kunstmaleren Helene Raff, som er en av de unge damene som Ibsen samtaler med her i München hvor han bor, slå i dag  av en prat med dikteren på gaten. De to har truffet hverandre på feriestedet Gossensass. Helene kommer til å skrive et referat fra samtalen i en Ibsen-dagbok so mhun fører. Hun er nemlig svært opptatt av den norske dikteren.

Emnet for samtalen deres er muntlige sagn om kirkebygging, og det er nettopp dette meg bygging og kirkebygging som kommer til å bli et stort tema for Ibsen iarbeidet med stykket Bygmester Solnes, som kommer tilå iutkomme i 1892. I det stykket ender byggingen med byggmesterens dødelige fall fra tårnet.

Helene kommer til å skrive i dagboken:

"Den 22. april møtte jeg Ibsen i Maffeistrasse. Han spurte meg hvorfor jeg så så tankefull ut, og jeg klaget min nød til ham; for jeg satt fast i ferdigstillelsen av mitt første bilde til utstillingen i Glasspalasset. Han slentret et par ganger opp og ned promenadeplassen med meg, og jeg fortalte ham hvilke kirkestudier jeg hadde gjort til bildet. I den forbindelsen ble sagnet om St. Michaelskirches byggmester nevnt, han som angivelig hadde styrtet seg ned, av angst for at kuppelens hvelvning ikke ville holde. Ibsen lyttet oppmerksomt og sa: «Sagnet må stamme fra Norden, i det minste har vi ett eller flere som ligner helt, – synes det meg.» Jeg svarte at det godt kunne være tilfellet, i Tyskland har alle berømte domkirker et slikt byggmestersagn. «Og vet De hvorfor?» spurte han. Jeg svarte naturligvis nei. Han tidde et øyeblikk, så frem for seg, og sa så: «Menneskene fornemmer helt riktig at ingen kan bygge så høyt ustraffet»