Karl du Prel, som er en tysk filosof og okkultist, uten tilknytning til noe lærested, bosatt i München, utgir verket Die Philosophie der Mystik. Med mystikk forstår man gjerne en religionsform basert på opplevelsen av enhet med det guddommelige. Du Prel opererer imidlertid med et ytterst vidt og eklektisk mystikkbegrep; ikke bare innbefatter det vestlig og østlig religiøs mystikk, samt det han med ett ord kaller Geheimwissenschaften, men ifølge forfatteren har også en rekke filosofer fra Sokrates til Kant og Schopenhauer satt mystikkens innsikter på begrep. I sentrum for sin mystikk setter du Prel erfaringen av at mennesket er et dobbeltvesen, bestående av en timelig og en evig natur. Den delen som overskrider tid og rom, kaller han med et kantiansk begrep for et transcendentalt subjekt. Du Prel vil dessuten legge grunnen for en moderne mystikk ved å koble mystikken til en psykologi om det ubevisste. Han plasserer det transcendentale subjektet i menneskets ubevisste, og mener at en slik sekundær personlighet i tilstander av drøm og transe legger for dagen telepatiske og klarsynte evner. Den tyske filosofen er dermed en av de første til å hevde hypotesen om en ubevisst personlighet hos mennesket. Et tegn på at han gjør seg bemerket innen samtidig psykologi, er at Freud skal komme til å referere til ham i sitt verk Die Traumdeutung (1900). Som teosof er du Prel opptatt av reinkarnasjon og Nirvana, og også i kraft av å være spiritist er han opptatt av livet etter døden. Ifølge du Prel er mennesket et transcendentalt subjekt som frivillig velger livet på jorden, og dets fødsel er like lite begynnelsen på dets individuelle eksistens som døden er et opphør av den. I et slikt perspektiv er personlighetens utvikling og en «Steigerung der Individualität» tilværelsens mål. Han omtaler sin egen filosofiske posisjon som metafysisk individualisme.Du Prel mener seg i dette å være en ekte arvtaker etter Immanuel Kant, opplysningsfilosofen fremfor noen. I Kants kjente definisjon på opplysning heter det at det myndige og autonome mennesket skal fri seg fra sin selvforskyldte umyndighet. Du Prel hevder at hans eget prosjekt, som går ut på å avdekke et høyere åndelig selv, viderefører opplysningsidealet om det frie, autonome mennesket. Kort sagt er han en mester i å blande likt og ulikt fra vidt forskjellige tradisjoner.