I dag arrangeres det dobbeltbryllup i München: Albert Langen, som kommer fra en rik og konservativ tysk familie, og som egentlig skulle blitt forretningsmann, gifter seg med Dagny Bjørnson. Han er blitt kjent med henne i Schwaz i Tyrol, hvor familiene Bjørnson og Ibsen liker å tilbringe sommeren.
Dagnys bror Einar gifter seg med Albert Langens søster Elsbeth.
Albert og Elsbeth er tidlig blitt foreldreløse, og har arvet en stor formue. Albert har alltid vært et enfant terrible i familien, han har har villet bli maler, og har blitt venn med dansken Willy Gretor, som har vært svært behjelpelig med å bruke opp pengene. Sammen har de to utstyrt Langens leilighet fyrstelig, dessverre er de mange maleriene som er blitt sagt skulle være svært kostbare, forfalsket av Gretor, som selv har beholdt det meste av pengene. "Le pepit Langén", som han blir kalt, er er svært populær mesen i Paris blant kunstnere. Han er også forlegger, og har blant annet som sin første bok utgitt Knut Hamsuns roman Mysterier. Det skjedde i desember 1893, etter at Hamsuns forlag S. Fischer i Berlin bestemte seg for å ikke utgi den, fordi romanen Sult har solgt heller dårlig. Langens forlag har i første rekke satt seg som mål å gjøre talentfulle norske og franske diktere tilgjengelige for et tysk publikum. Hamsun kaller Langen "en hjerne til hest".
Fra Paris og Köln har forlaget for en kort tid flyttet over til Leipzig, men i fjor dro Langen hit til München. At han har valgt nettopp denne byen, henger sammen med at han ønsker å grunnlegge et satirisk tidsskrift, Simplisissimus. Han håper at han kan finne medarbeidere til tidsskriftet her i byen. Men nå har arven hans etter hvert skrumpet betydelig, og og det er kun med hjelp fra begge sine søstre, først og fremst Elsbeth, at han klarer å finansiere planen. Forbildet for tidsskriftet er det franske vittighetsbladet "Gil Blas", men utviklingen skal etter hvert komme til å gå i politisk retning. Dette er en dreining som Bjørnstjerne Bjørnson sterkt har bidratt til.
Det er mange av de som er tilknyttet Simplicissimus som svermer for Dagny Bjørnson. Siden skal en av dem fortelle: "Vi ungkarer underkastet oss gjerne fru Dagnys elskeverdige tyranni. Hun elsket og forlagte å bli tilbedt. I virkeligheten var ikke så ganske få av oss forelsket i henne". Han skal komme til å skildre den egenartede skjønnheten hennes: Det rødblonde håret, de blassblå øynene med snøhvite vipper, og det spotske uttrykket. "Hun avvæpnet og erobret, hun var et inspirerende fenomen" skal den unge beundrerer komme til å skrive.
Alt dette kommer Dagny Bjørnson Gulbransson, datter av Einar og Elsbeth, til å skrive i en bok i 1969.
Dagny Bjørnson Gulbransson: Olaf Gulbransson (1969) s. 73