Arne Garborg oppdager at han befinner seg på samme dampskip som Henrik Ibsen. Han nærmer seg forsiktig, og de to får kontakt.

Arne Garborg er i begynnelsen av denne  høstmåneden på vei til Tyskland. Ombord på dampskipet til Stettin går det opp for ham at Henrik Ibsen og hans kone Suzannah er blant passasjerende. Litt utpå kvelden våger han å presentere seg for Ibsen, og også avsløre at det er han som skrev den famøse anmeldelsen av Gengangere i Dagbladet i sin tid.

Først blir Ibsen litt ubehagelig, men han tør opp etter hvert, skal Garborg senere komme til å fortelle. Og det ender med at de to får en lang og underholdende kveld. Når Garborg omsider kommer seg til sengs, tenker han: Bjørnson er kaksen. Kielland er grossereren. Ibsen er den intelligente proletar.

Ibsen og Suzannah er på vei til München. Her leier de en staselig leilighet i Maximillianstrasse 32, det er sentralt i byen. Men de som kommer på besøk, legger merke til at det er en litt kjølig og upersonlig. Alle møblene er leide.