-
Ivar Aasen, en selvlært bondesønn fra Ørsta på Sunnmøre, har fått stipend fra Det Kongelige Norske Vidensabers Selskab i Trondheim for å granske de norske dialektene. I fire år har han reist rundt i landet med dette oppdraget, men nå slår han seg ned i Christiania for å gøre arbeidet ferdig.
Han bryr seg ikke om målføret i byene, og han har ikke reist lenger enn til Rana, men på bakgrunn av det han har studert og samlet inn, konstruerer han det som om et års tid skal bli utgitt som Ordbog over det norske Folkesprog.
-
Aasmund Olavsson Vinje, som nå er 33 år gammel, blir involvert i det intellektuelle miljøet kalt "Det lærde Holland" i Christiana og vanker sammen med innvandrede ungkarer som Paul Botten-Hansen, Ivar Aasen, Knud Knudsen, Ole Vig, Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson.
-
Aasmund Olavsson Vinje forlater Christiania på grunn av utbruddet av kolera som har rammet byen. Han forsøker å skrive en salme på målføret fra heimbygda Vinje.
Vinje er etter hvert blitt svært kritisk til «Bogmaalet» og mener telemarksdialekten står nærmest «Oldnorsk» av alle bygdemål. Han kan imidlertid ikke gammelnorsk, og syns ikke han har gode nok forutsetninger for å skrive Ivar Aasens landsmål. Vinje har stor respekt for Ivar Aasen og det arbeidet han gjør, og de to diskuterer språkspørsmålet.
-
Dette året utgir Ivar Aasen boka Prøver af Landsmaalet i Norge. Boka inneholder først noen fortellinger på uliek bygdemål, og så kommer et knippe med normerte prøver av det han selv kaller "et mere almindeligt Folkesprog, ller, om man saa vil, af en ubestemt norsk Dialekt med enkelte Tillæmpninger, efter det gamle Sprog."
Denne boka utgjør noe av en språkrevolusjon i Norge. Nå er landsmålet etablert, og en ny front er kommet til i språkstriden.
-
Ivar Aasen har nettopp lest omtalen av hans bok Prøver af Landsmaalet i Norge som Aasmund Olavsson Vinje har skrevet for Drammens Tidende. Han er ikke fornøyd.
I et brev til sin venn Maurits Aarflot skriver han at han syns Vinje har behandlet boka svært overflatisk og skjødesløst, selv om han vel ikke direkte kan sies å være negativ. Anmeldelsen er så lite grundig og så forhastet at den ikke er verdt noe som helst, mener han.
-
Kristofer Janson reiser til Italia, der han møter Henrik Ibsen. Jansoner 25 år gammel nå, og Ibsen er ti år eldre.
Janson kommer siden, i sine erindringer, til å beskrive Ibsen som en mann som fremdeles er full av bitterhet og raseri over måten Norge har behandlet ham på. Han er i ferd med å bli sultet ut av landet, mener han; han kan ikke glemme og tilgi, han omtaler nordmenn som kjeltringene.
-
Jamstillingsvedtaket sidestiller riksmål og landsmål i offentlig virksomhet i Norge.
-
Hulda Garborg skriver et alvorlig brev til vennen Ivar Mortensson-Egnung fra München og inviterer ham nedover til dem for å hjelpe til i en fortvilet situasjon: Arne Garborg, som nå har ferdig manuset til romanen Hjå ho mor, som skal komme ut samtidig på landsmål, dansk og tysk, oversatt til tysk av Marie Herzfeld, er i ferd med å gli inn i en ny depresjon, med hodepine og nerver og angst.
-
Bjørnstjerne Bjørnson, den tidligere bastante republikaneren, er blitt overbevist om at monarki er det riktige for Norge. Først og fremst er dette viktig fordi det innebærer sterkere bånd til Storbritannia, Norges viktigste handelspartner og allierte, men også fordi det er på linje med statsformene i Sverige og Danmark, mener han.