Dato
1 januar–30 desember 1851

Aasmund Olavsson Vinje, som nå er 33 år gammel, blir involvert i det intellektuelle miljøet kalt "Det lærde Holland"  i Christiana og vanker sammen med innvandrede ungkarer som Paul Botten-Hansen, Ivar Aasen, Knud Knudsen, Ole Vig, Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson.

Vinje er med kameratene og utgir bladet Andrimner, som har fått navn etter kokken i Valhall fra norrøn mytologi. Forbildet for bladet, som også blir kalt «Manden», er den dansk-jødiske dikteren Goldschmidts "Corsaren", som er kjent for sin feide med Søren Kierkegaard.

Særlig nært blir Vinjes vennskap med Paul Botten-Hansen, i den kretsen som kalles med det holberginspirerte navnet «Westphalerne».  

Vinje arbeider også som Christiania-korrespondent for Drammens Tidende. Selv er han knapt i Drammen, han sender sine artikler med post eller telegraf. Artiklene blir skrevet på dansk og er ikke signert, men det er allment kjent at der er Vinje som står sto bak.

I alt skriver han 700 artikler om mange forskjellige tema, også utenrikspolitikk, blant annet fra Krimkrigen, trolig basert på engelske og franske tidsskrifter. Vinje blir etterhvert kritisk til unionen med Sverige. Han skriver entusiastisk om tekniske fremskritt som telegraf og jernbane, og kommer selv til å være medd på den første turen når  Hovedbanen mellom Christiania og Eidsvold blir åpnet i 1854.

Vinje beundrer de ledende politikerne Anton Martin Schweigaard og Fredrik Stang. 

I de kommende årene kommer han til å vanke mye han mye hos proprietær Johan Brandt på Haugerud i Vestre Aker. Han kommer fra neste år av til å omgås mye med med Ole Vig, som har som mål å fornorske skriftspråket. Dette kommer til å inspirere Vinje til å ta i bruk særnorske ord og vendinger i skrift.

Sted
Korrekturlest?
Nei
Kilde

Vesaas, O. (2001). A.O. Vinje : ein tankens hærmann. Oslo, Cappelen.

og

https://no.wikipedia.org/wiki/Aasmund_Olavsson_Vinje