Galleri
-
Aasmund Olavsson Vinje er blitt seks år gammel, og flytter sammen med familien til «Plassen» eller «Plassevja», som er en husmannsplass under garden Vinje som faren Olav Aasmundson har ryddet.
Her vokser Aasmund de kommende fire årene opp under fattigslige kår sammen med foreldrene og søsteren Margit, som er fire år eldre.
-
Aasmund Olavsson Vinjes mor Torbjørg Gjerdmundsdotter dør. Aasmund har nettopp fylt ti år. Han har en fire år eldre søster, Margit.
Siden skal han komme til å skrive om sin mor: «Jeg fikk bryst til jeg var omtrent 6 år, og derved således svekket min mor, at hun trolig av dette i forbindelse med en sterk forkjølelse fikk tæring og døde i mitt 10.år.»
-
Aasmund Olavsson Vinjes far, som nå har vært enkemann i i tre år, gifter seg på nytt med Ragnhild Herjusdotter. Bruden er 27 år gammel, og enke. Aasmund er nå tretten år gammel, hans søster Margit er sytten.
-
Aasmund Olavsson Vinjes halvbror Olav blir født. Moren er 27 år amle Ragnhild Herkusdotter Kaasi, datter av klokkeren i Vinje.
Som voksen skal Olav (som kommer til å stave navnet sitt Olaf) komme til å få mange barn, og utvandre til Amerika. Han bosetter seg i Otter Tail County, Minnesota.
Tre uker etter at Olav blir født, tar Aasmunds farmor Ingebjørg Abjørnsdotter livet av seg ved hengning.
-
Aasmund Olavsson Vinje blir konfirmert i Vinje kirke. Han får karakteren «utmerket godt» i kristendomskunnskap.
Presten, som anerkjenner Aasmunds gode hode, vil ha ham til omgangsskolelærer i heimbygda. Dermed blir det til at Aasmund går til fots til hjelpeseminaret i nabokommunen Kviteseid. Her oppnår han det beste avgangsresultatet i skolens historie. Det er prosten Søren Schive i Tinn som uteksaminerer ham.
-
Aasmund Olavsson Vinje, som er blitt 23 år gammel, har en stund tenkt å utvandre til Amerika, men presten A.E. Smitt overtaler ham denne våren til å begynne på lærerseminariet i Asker. Han får tilbud om et lån på 50 spesidaler. Vinje slår til, og denne sommeren går han til fots til Asker Seminarium, som blir bestyrt av Knud Gislesen.
Ved siden av skolearbeidet leser han atskillig utenom pensum. Om to år kommer Vinje til å ta eksamen med beste karakter.
-
Aasmund Olavsson Vinje prøver å bli stortingsmann for Lister og Mandals Amt. I dag får han utstedt handelsbrev i Kristiansand. Planen er å drive tømmer fra Åseral, men det blir det aldri noe av. Trolig har han tatt borgerbrev først og fremst for å få stemmerett.
Allerede ved ankomsten til Mandal er han blitt kjent med Søren Jaabæk, som har vakt politiske interesser hos ham. De to blir snart nære venner; Vinje gir Jaabæk undervisning i tysk, og anbefaler ham til valgene.
-
Ivar Aasen, en selvlært bondesønn fra Ørsta på Sunnmøre, har fått stipend fra Det Kongelige Norske Vidensabers Selskab i Trondheim for å granske de norske dialektene. I fire år har han reist rundt i landet med dette oppdraget, men nå slår han seg ned i Christiania for å gøre arbeidet ferdig.
Han bryr seg ikke om målføret i byene, og han har ikke reist lenger enn til Rana, men på bakgrunn av det han har studert og samlet inn, konstruerer han det som om et års tid skal bli utgitt som Ordbog over det norske Folkesprog.
-
Aasmund Olavsson Vinje, som er 30 år gammel, har kommet til Christiania og blitt student ved det som blir kalt Heltbergs Studentfabrik. Her kommer han sammen med Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie.
-
Henrik Ibsen ankommer Christiania for å ta Examen artium ved skolen som kalles Heltbergs studentfabrikk. Hans skuespill Catilina er nettopp utgitt. Om tilblivelsen av dette stykket skal han siden komme til å skrive:
«Catilina» blev skrevet i en liden spidsborgerby, hvor det ikke stod i min magt at give luft til alt det, der gærede i mig, undtagen gennem gale streger og optøjer, som pådrog mig uvilje hos alle de agtbare borgere, der ikke kunde sætte sig ind i den verden, som jeg der gik og tumlede med alene.»
-
Aasmund Olavsson Vinje, som nå er 33 år gammel, blir involvert i det intellektuelle miljøet kalt "Det lærde Holland" i Christiana og vanker sammen med innvandrede ungkarer som Paul Botten-Hansen, Ivar Aasen, Knud Knudsen, Ole Vig, Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson.
-
Henrik Ibsen starter sammen med vennene Aasmund Olavsson Vinje og Paul Botten-Hansen en ukeavis etter mønster av den danske forfatter Meïr Goldschmidts satiriske blad Corsaren, som har vært så dramatisk viktig i Søren Kierkegaards liv.
I avisen publiserer de tre vennene politisk og litterært stoff; mange av Ibsens tidlige dikt og en politisk satire i form av operaparodien Norma eller en Politikers Kjærlighed blir trykt her.
-
I Kristiania må kameratene Paul Botten-Hansen, Aasmund Olavson Vinje og Henrik Ibsen (som i denne sammenhengen benytter pseudonymet Brynjolf Bjarme) sende ut varsel til abonnentene til vittighetsbladet Andhrimner, som de er redakøter for, og som er inspirert av bladet Corsaren i København, om at det på grunn av laber interesse foreløpig er stopp i utgivelsen. De håper imidlertid at det kommer til å ta seg opp med abonnementstallet etter hvert som flere får vite om bladet. De satser på å være i gang igjen fra nyttår av, kan de fortelle.
De skriver:
"Til Abonnenterne.
-
Aasmund Olavsson Vinje forlater Christiania på grunn av utbruddet av kolera som har rammet byen. Han forsøker å skrive en salme på målføret fra heimbygda Vinje.
Vinje er etter hvert blitt svært kritisk til «Bogmaalet» og mener telemarksdialekten står nærmest «Oldnorsk» av alle bygdemål. Han kan imidlertid ikke gammelnorsk, og syns ikke han har gode nok forutsetninger for å skrive Ivar Aasens landsmål. Vinje har stor respekt for Ivar Aasen og det arbeidet han gjør, og de to diskuterer språkspørsmålet.
-
Dette året utgir Ivar Aasen boka Prøver af Landsmaalet i Norge. Boka inneholder først noen fortellinger på uliek bygdemål, og så kommer et knippe med normerte prøver av det han selv kaller "et mere almindeligt Folkesprog, ller, om man saa vil, af en ubestemt norsk Dialekt med enkelte Tillæmpninger, efter det gamle Sprog."
Denne boka utgjør noe av en språkrevolusjon i Norge. Nå er landsmålet etablert, og en ny front er kommet til i språkstriden.
-
Ivar Aasen har nettopp lest omtalen av hans bok Prøver af Landsmaalet i Norge som Aasmund Olavsson Vinje har skrevet for Drammens Tidende. Han er ikke fornøyd.
I et brev til sin venn Maurits Aarflot skriver han at han syns Vinje har behandlet boka svært overflatisk og skjødesløst, selv om han vel ikke direkte kan sies å være negativ. Anmeldelsen er så lite grundig og så forhastet at den ikke er verdt noe som helst, mener han.
-
Henrik Ibsen skriver fra sitt tilholdsted i Bergen til sin venn Paul Botten-Hansen i Kristiania for å høre nytt, og be ham ta vel imot en felles venn som gjerne vil treffe ham. Han lurer på om Botten-Hansen har nytt nytt skrivearbeid på gang etter Huldrebyllupet, som de har trykket i bladet sitt, Andhrimner. Selv er Ibsen svært produktiv for tiden, kan har fortelle. Det kommer nok vennen til å erfare i løpet av vinteren. Han ber også Botten-Hansen om å hilse deres felles kamerat og medredaktør Aasmund Olavsson Vinje.
-
I dag skriver Aasmund Olavsson Vinje et korrespondentbrev i Drammens Tidende som handler om forholdet mellom kirke og stat. Temaet er blitt diskutert på et møte på Universitetet i Christiania.Vinje bemerker på sitt vanlige, ironiske vis hvordan rasjonalitet og vekkelsesbevegelsenes store kraft står steilt mot hverandre. Dette gjenspeiles blant annet i måten teologene diskuterer helligdager på, observerer han.
Han skriver:
-
Aasmund Olavsson Vinje har vært på prestemøte i hovedstaden. Han irriterer seg kraftig over prestene og deres snakk om indremisjonen, og om det stadige kravet om at det trengs flere prester. Det som i virkeligheten trengs, er flere lærere, mener han.
Han skrive dette til avisen i Drammen som han er korrespondent for:
"Christiania den 23de Septbr.
-
I dag har Aasmund Olavsson Vinje, som er blitt 37 år gammel, i Drammens Tidende et korrespondentbrev som tilsynelatende handler om møkk, mager og kålhoder. I hvert fall er det denne tittelen han har gitt korrespondentbrevet. I virkeligheten handler om politikk. Han irriterer seg kraftig over politkeres visjonsløse materialisme.
Han skriver:
"Christiania den 21de Septbr.
-
Fjellgården Røisheim i Lom, som går tilbake til 1600-tallet, overtar i år rettigheter som skysstasjon. På Røisheim får reisende, kusker og hester som er på vei mellom øst og vest i Norge, hvile, søvn og mat.
De første turistene har også begynt å oppsøkte fjellheimen for å bestige de mange toppene nå. Det er åtte år siden Galdhøpiggen ble besteget for første gang. Røisheim kommer etter hvert til å bli en base for klatresporten i Europa.
-
I dag utkommer det første nummeret av ukeavisen Dølen i Christiania. Dette er Aasmund Olavsson Vinjes store enmanssprosjekt. Avisen er på fire sider, hver side er delt i tre spalter, og den kommer ut i 500 eksemplarer. Resten av livet kommer han til å leve for dette bladet, som han for det meste skriver selv, hjulpet av blant annet Ivar Aasen og unge studenter.
-
Aasmund Olavsson Vinje trykker diktet "Leitande etter Blaamann", som avslutning på artikkelen "Gjeiti".
Siden kommer diktet til å bli tonsatt av Anne Haavie, og bli en av de mest kjente og kjære barnesangene, mer kjent som "Blåmann, blåmann buken min".
Diktet er inspirert av Vinjes egne opplevelser som gjetergutt i barndommen i Vinje i Telemark. Blåmann og Lykle var virkelege geiter som han hadde et nært forhold til.
Her er diktet:
-
I kveld holder Ole Bull konsert i Hagerups Sal på Kongsvinger. Blant gjestene er Aasmund Olavsson Vinje, som har gode venner her på stedet. Etter konserten er det fest i Schulerud-salen, med taler og skåling både for Bull og for Vinje, som selv er i storslag og holder taler med humoistisk snert.
Vinje og Bull blir også bedt hjem til sakførerfullmektig Jonas Lie, og der er også legen Daniel Schiøtz til stede. Lie og Vinje har studert jus sammen i Christiania, og Schiøtz var i sin tid en av de første studentene som Vinje ble kjent med i hoveddstaden.
-
Aasmund Olavsson Vinje legger denne sommeren ut på en lang reise til fots fra Kristiania til Trondheim for å være med på kroningen av den nye kongen, Karl XV (også kjent som Karl 4.) i Trondheim, som skal finne sted den 5. august.
Han starter reisen med å ta morgentoget fra Christiania til Eidsvold en gang etter 16. juni. Derfar går han videre til Odal, og er innom Charlottenberg i Sverige før han går nordover Østerdalen til Koppang. Herfar går turen videre Hjerkinn og Kongsvoll, ned Orkladalføret til Orkanger, og så med båt inn til Trondheim.
-
Olav Asmundsson Vinje, som har lagt ut på sin reise til fots mot Trondheim for å være med på kongekroningen, er kommet til Kongsvinger. Her holder ekteparet Thomasine og Jonas Lie, som giftet seg på pinsekvelden, en liten fest for ham.
-
Aasmund Olavsson Vinje er ute på sin vandring mot Trondheim og kongekroningen der. Han har overnattet hos bonden Halvor Bottolfsen Trønnes på gården Nystu-Trønnes. Bonden er ordfører i bygda, eier traktens størte orgel, og abonnerer på aviser -- så han er nettopp en bonde eter VInjes hjerte.
-
Aasmund Olavsson Vinje utgir boken Ferdaminni frå Sumaren 1860. Det er en samling reiseskildringer fra turen han tok fra Christiania til Trondheim og tilbake, i forbindelse med kroningen av kong Karl 15. i fjor sommer. Nordover gikk han gjennom Østerdalen, sørover gikk han via Kristiansund og Romsdalen før han dro over Dovre og ned Gudbrandsdalen, og tekstene er små artikler om jordbruk, seterbruk, folkeliv og levesett som han har observert på turen.
-
Aasmund Olavsson Vinje sender et brev til sin venn, kritikeren Paul Botten-Hansen. Brevet inneholder et selvbiografisk fragment der han skriver om hvordan han oppfatter sitt eget tvisyn, og litt om grunntonen i sinnet. Vinje kommenterer det på sitt sedvanlige vis:
"Du vil sjaa, at eg hever skrivit spøkjande... Eg skynar ikki, korleides nokon kann skriva um sjølve seg utan "Ironi" eller rettare Skalkeherming (Parodi).
-
Aasmund Olavsson Vinje, som den siste tiden har oppholdt seg I England, og har utgitt boken A Norseman’s Views of Britain and the British i Edinburgh, har planer om å reise videre til Paris.
-
Aasmund Olavsson Vinjes far Olav dør, 77 år gammel. Aasmund er nå 54 år gammel. Olav Aasmundsson har vært kjent som en arrig mann og en slåsskjempe i sin ungdom, men også som en svært klok og belest mann.
Hans sønn skal siden komme til å skrivve at han har lært mye av faren sin,at han var klokere enn de klokeste lærde menn ved unversitetet, selv om han ikke hadde dere boklærdom.
Hans biograf Vetle Vislie kommer til å skrive om faren:
-
Aasmund Olavsson Vinje blir ansatt som kopist i Justisdepartementet. Dette året skaffer han seg Eidsbugarden i Jotunheimen. Han prøver også å bli stortingsmann for Akershus Amt.
-
Aasmund Olavsson Vinje begynner å utgi det store diktet Storegut i bladet sitt, Dølen. Han fortsetter å trykke diktene frem til 23. september 1866. Siden utgir han dem samlet på eget forlag i desember 1866, og i nytt og revidert opplag i 1868.
I innledningen til det lange diktet skriver han:
-
Aasmund Olavsson Vinje, som nå er blitt 48 år gammel, anmelder Henrik Ibsens Brand, som utkom i mars i sin avis Dølen. Anmeldelsen fyller et helt nummer av bladet.
-
Aasmund Olavsson Vinje skriver sin andre artikkel om Ibsens Brand, som utkom i mars, i sitt eget blad Dølen. Han gir artikkelen tittelen "Brandpoesi", og tar for seg de som er oppglødde over stykket.
-
Aasmund Olavsson Vinjes Eidsbugarden i Jotunheimen står ferdig dette året. De siste fem årene har Vinje samlet en kameratflokk rundt seg, som gjerne blir kalt Døleringen. Tre til seks uker hver sommer drar kameratene til fjells, da kryper de inn i kummerlige jaktbuer og er godt fornøyde med det. De tre mest ivrige fjellkammeratene er Berner, Boll og Sars.
-
Aasmund Olavsson Vinje gifter seg med Rosa Kjeldseth, en fraskilt lærerinne som har vært gift med en lensmann.
-
Aasmund Olavsson Vinje trykker kjærlighetsdiktet «Der du gjekk fyre» til sin kone Rosa i bladet sitt, Dølen:
Ditt fet gjev venger til foten min.
Eg elskar lufta for anden din.
Der du gjekk fyre eg etter finn:
D’er store dynanr der du gjekk inn
Der dansar alt det som du fekk sjå.
-
Henrik Ibsen er tilbake i Dresden etter reisen til Egypt, og skriver til sin svoger, som tar seg av hans økonomiske forretninger.
Reisen har vært som en stor, kongelig fest, skriver han, og det syns han ble trettende i lengden. Men han har ført dagbok under hele reisen, og den har har tenkt å bruke som grunnlag for en rekke reiseskildringer. Han har truffet både keiserinnen av Frankrike og Abdel Kader, emiren i Algerie, kan han fortelle.
-
Aasmund Olavsson Vinje dør på Gran på Hadeland, 52 år gammel. Han er nygift; han har giftet seg med den fraskilte lærerinnen Rosa Kjeldseth, men Rosa døde i barselseng 12. april etter å ha født en sønn. Dødsfallet gikk svært tungt inn på ham, og selv kollapset han med magekreft, men har skrevet seg selv ut fra sykehuset i Christiania for å komme seg en siste gang til fjells. Så langt kommer han imidlertid ikke; han dør hos sin venn, presten på Hadeland.
-
Edvard Grieg og hans kone Nina, som er en barndomsvenninne av Amalie Müller fra tiden i barnehagen, er kommet tilbake til Bergen etter å ha bodd flere år i Kristiania. De to har vært gift i tretten år nå, og det er elleve år siden datteren Alexandra døde.
I år komponerer Edvard sine norske danser. De flytter inn i Strandgaten, i Edvards bror John Griegs barnerike hjem.
-
Bjørnstjerne Bjørnson offentliggjør denne våren en stor artikkel i et amerikansk tidsskrift hvor han tar til orde for sine meninger om norsk litteratur. Den blir også trykt i det norske tidsskriftet Kringsjå.
I artikkelen nevner han Ibsen i rosende ordelag, men med så mange innvendinger at det samtidig underminerer rosen. Lie og Kielland er glimrende syns han, mens landsmålslitteraturen er det imildertid lite ved, bortsett fra Vinje og Aasen.
Garborg nevnes så vidt som en "bemerkningens dikter", men Kinck roses, og Hamsun er han begeistret for.
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver en lang oversiktsartikkel om norsk samtidslitteratur i den danske tidsskriftet Tilskueren. Her beskriver han det norske folkelynnet, og lager store og anerkjennende riss over forfatterskapene til Ibsen, Kielland, Wergeland, Collett, Aasen Vinje Lie og Skram.
Om Amalie Skram skriver han:
-
Bjørnstjerne Bjørnson, den tidligere bastante republikaneren, er blitt overbevist om at monarki er det riktige for Norge. Først og fremst er dette viktig fordi det innebærer sterkere bånd til Storbritannia, Norges viktigste handelspartner og allierte, men også fordi det er på linje med statsformene i Sverige og Danmark, mener han.