Image
Aasmund Olavsson Vinje
Dato
29 juni 1853

Dette året utgir Ivar Aasen boka Prøver af Landsmaalet i Norge. Boka inneholder først noen fortellinger på uliek bygdemål, og så kommer et knippe med normerte prøver av det han selv kaller "et mere almindeligt Folkesprog, ller, om man saa vil, af en ubestemt norsk Dialekt med enkelte Tillæmpninger, efter det gamle Sprog."

Denne boka utgjør noe av en språkrevolusjon i Norge. Nå er landsmålet etablert, og en ny front er kommet til i språkstriden.

Aasmund Olavsson Vinje går straks i gang med å skrive to korrspondentbrev for Drammens Tidende om denne viktige språkpolitiske boka. Han viser sin respekt for det store arbeidet som Aasen har nedlagt, men omtalen hans er ikke særlig grundig.

Aasen har tatt med mange ordformer fra sunnørsdialekten, men Vinje gleder seg over at også mange fra hans eget Telemark er kommet med. Det er en dialekt som tross alt har en litteratur å by på, understerker han.

Han er begeistret for "enhdesmærker" som verbalendinger på a, superlativeninger på -aste (høvelegaste), og diftongene er, au, øy osv. (beit, braut, døy). Han tror det nye språket først kommer til å bli brukt i folkelige skrifter og i poesien, og han anser Aasen for å være en like stor, om ikke større, dikter enn språkmann.

Det andre av disse to korrespommdetbrevene avslutter Vinje med et dikt på dialekt, "Barne-MInne", for å vise at også han behersker det nye språket. Diktet handler om hvor fint det er å tenke tilbake til gode tig som skjedde i barndommen når helsa begynner å skrante og den grå hverdagen krever sitt. De siste linjene lyder slik:

Som Morgonsoli gjenom Vindsky-Flokar
kem fram og lyser i dei myrke Krokar,
straar Gull paa Doggi fraa sin Straalekoll
og blinkar dimt ut paa dan vaate Voll:
saa mot mi Framtid, mot dei Dagar svarte,
skyt Minnes-Soli sine Straalar bjarte.
Vist er ho inkje meir som fyrr so klaar,
daa skin ho langt att paa dei fyrste Aar;
og Fred fær Hugen, naar han dit kan flya
og røra gamla Tider med dei nya.

 

 

Korrekturlest?
Nei
Kilde

Vesaas, O. (2001). A.O. Vinje : ein tankens hærmann. Oslo: Cappelen. s. 172

og

https://www.bokselskap.no/boker/korrespondentbrev/dt1853#dt147