Aasmund Olavsson Vinje utgir boken Ferdaminni frå Sumaren 1860. Det er en samling reiseskildringer fra turen han tok fra Christiania til Trondheim og tilbake, i forbindelse med kroningen av kong Karl 15. i fjor sommer. Nordover gikk han gjennom Østerdalen, sørover gikk han via Kristiansund og Romsdalen før han dro over Dovre og ned Gudbrandsdalen, og tekstene er små artikler om jordbruk, seterbruk, folkeliv og levesett som han har observert på turen. De er kåserende i formen, og han bruker sammenligning mellom motsetninger som litterært grep for å peke på problemer som burde settes under debatt.
Med denne tekstsamlingen bryter Vinje med det nasjonalromantiske synet på bonden, som han beskylder blant andre Bjørnstjerne Bjørnson for å ha skapt. Istedet følger skildringene av sosiale og kulturelle forhold kravene innenfor realismen. Men i tillegg gjør Vinje noe nytt: Han legger inn lyriske innslag i form av dikt som skal bidra til å skape stemninger.
Ferdaminni blir ikke bare vel mottatt, blant annet på grunn av den hånlige skildringen av all pomp og prakt omkring selve kroningen. Men siden kommer boka til å bli regnet Vinjes hovedverk.
Det er her han for første gang setter diktet "No ser eg atter slike fjell og dalar" på trykk, i teksten "Huldra".