Amalie skriver til Hulda Garborg og takker for lammelåret, som Hulda har sendt henne, og hun etter Huldas anvisning har hengt opp i stuen. Men hun lurer på om det ikke skal røkes? Hun har skåret av et stykke og smakt på, og kjøttet er deilig mykt, men smakte så underlig, slett ikke som spekekjøtt.