Laura Marholm har nettopp sin Das Buch der Frauen, med Bjørnsons svigersønn Albert Langen som utgiver. Den oversettes snart til mange andre språk. På norsk får den tittelen Kvindernes Bog.
Marholm, som er inspirert av Nietzsches idé om at mannen skaper seg et bilde av kvinnen, og at kvinnen på bakgrunn av dette skaper seg et bilde av seg selv, er kritisk til likhetsfeminismen. Hun mener at kvinnen etter kvinnefrigjøringens tid er kommet i en vond skvis, fordi hun må velge mellom å være intellektuell og skapende, og å leve ut sin dunkle, men sterke kvinnelighet i samlivet med en mann.
Menn og kvinner er grunnleggende forskjellige, mener hun. Kun gjennom mannen kan kvinnen forløses som kvinne og menneske, og hun advarer derfor kvinnen mot å velge bort mannen. Hun tar i boken for seg seks intellektuelle kvinner, og kommer med en kritikk av likestillingsfeminismen gjennom å skrive om at fem av disse seks har valgt vekk livet med menn, og lever som om det intellektuelle livet var nok. Men de kan ikke bli virkelige gode kunstnere på den måten, og blir i stedet syke og ulykkelige, mener hun.
I boka fins en presentasjon av Amalie Skram, der hun fremstilles som den eneste av disse kvinnene som utfolder seg både som kvinne og som kunstner. Det har vært ekteskapet med Erik som har forløst henne, mener Marholm. Han så hva hun trengte, og på den måten er Ammlie blitt mer seg selv.Ved Eriks veiledning får hun til ting som hun aldri ville fått til på egenhånd.
Hulda Garborg anmelder boken i Verdens Gang, etter å ha fått anmeldelsen i retur fra Dagbladet. Dette er hennes første offentlige bokkritikk, og den blir slått stort opp. Hun er for en stor del enig med Marholms kritikk av liketsfeminismen, men mener det i boka legges for liten vekt på samfunnsmessige forhold.
Skre, A. (2011). Hulda Garborg : nasjonal strateg. Oslo, Samlaget. s. 219