Knut Hamsun er i Paris, syk og opphisset. Han skriver et fortrolig brev til Erik Skram om sin sinnstiltand

Knut Hamsun er syk og opphisset på grunn av våren, og skriver et fortrolig brev til sin gamle venn Erik Skram.

Han skjelver på hendene, og får ingenting skrevet, kan han fortelle. Han kunne ønske Erik kunne være her; han kan jo språket og vet alt som skal vites om den franske kulturen, mens Hamsun føler seg som en barbar på grunn av sin manglende dannelse. Språket tror han forresten han kan komme til å lære ganske fort.

Han hilser varmt til Amalie, og gratulerer Erik med vervet som formann i Det danske studentersamfundet, som ble dannet som en utbrytergruppe fra den gamle Studenterforeningen i mai 1882.