Amalie Skram sliter med nervene, og er elendig modell for maleren som vil male et dobbeltportrett av henne og Erik

Amalie Skram er på Bornholm på sommerferie med Erik og datteren Småen. Hun og Erik har latt seg male av maleren Harald Slott-Møllter. Amalie har tatt med seg Eriks sorte klær og mansjetter i sakens anledning. Stedet og været er deilig, men hun sliter med å få sove om nettene, og må ta kloral. Hun får ikke arbeidet med skrivingen. Erik vil stadig ha henne med ut og gå, og han oppfinner stadig nye lurer for henne: frokostlur og middagslur.

Det piner henne at det går så smått med renskrivingen av boken. Hun lider av eksem, så ille at når hun kommer hjem til København, må hun innlegges på Fredriks hospital for å få behandling. Men når de er tilbake i byen, oppsøker Slott-Møller dem igjen for a tde skal fortsette å stå modell, og det vil ikke Amalie finne seg i. Hun føler seg forfulgt.

Og når hun året får se bildet på en utstilling, skal hun kommer hun til å synes at det er ualminnelig stygt. Og dette har Hegel latt seg bedåre til å betale 2000 kroner for! Men hun må likevel innrømme at det er noe i bildet: Disse regioner av indre forskjell mellom henne og Erik. Det har han fått frem, må hun innrømme.