August Strindberg er fra seg av redsel for vennen Stanislaw Przybyszewski, som han syns ser ut som en morder, eller en håndlanger

August Strindberg skriver et brevkort til Edvard Munch, som han ofte har truffet i Paris. Han mener at Munch står i ledtog med polakken Stanislaw Przybyszewski, kalt Stachu blant venner, og syns han ser ut som en morder, eller en håndlanger.

Han har fått beskjed om at Stachu er sluppet ut fra fengsel, og han er fra seg av redsel:Han føler at det går mot hans egen undergang. Han flykter fra Hôtel Orfila, som han har tatt inn på, med kun lett bagasje.

På hotellet har han oppgitt at han skal gjøre en utflukt til havet, men i  hemmelighet tar han inn på et pensjonat i nærheten av Jardin des Plantes.

For atten måneder siden var han den mest omtalte kulturpersonligheten i Paris, nå er han glemt og har mer eller mindre gitt opp skrivingen.

Han har ikke produsert ny dramatikk eller skjønnlitteratur på flere år, og de kjemiske studiene han driver med har også gått i stå.

Han vandrer rundt i Jardin des Plantes og avslutter sine metafysiske studier. Det er til vissheten om den skapende Guds eksistens at hans forskning har ført ham. Gud er blit både en vitenskapelig oppdagelse og et behov for ham.

Strindberg skriver til sin venn, teosofen Torsten Hedlund at han føler at han nå med skjebnetung konsekvens går mot sin slutt. Det er noen som rører ved skjebnen hans. Han føler seg lammet, og tror at det er noen som er i ferd med å gassforgifte ham.

Om natten er det som om noen forsøker å lede strøm gjennom ham mellom de to tilstøtende rommene. Disse anfallet fortsetter de nærmeste dagene, med kvelningsfornemmelser, lammelser og fantasier om elektriske angrep.

Fem dager senere flykter han til Dieppe, hvor han tar inn hos Frits og Alexandra Thaulow.