Galleri

  • August har fantasier om den fremtidige mannen, som skal være en forfinet type med svake muskler og høy panne. Alt som minner om dyret skal forsvinne, og de overflødige organene skal reduseres til et minimum. Denne fremtidsmannen skal også ha lært av Nietzsches overmenneskeideal, og kjenne til kunsten å såre ved behov.

  • August Strindberg er meget opprørt og skriver til sin fortrolige venn Torsten Hedlund om ensomheten. Den betyr ikke absolutt isolasjon, med atskillelse fra kvinner, barn og familieliv, understerker han.

    Det er selve ekteskapet som er utpekt som synden. Han føler at han har vært bundet av blonde rep og svarte fletter,og  barnearmer, men nå har han slitt av alle bånd, med det resultat at blodet renner. Han håper bare at fristelsene nå tar slutt. Ensomheten er forferdelig og lidelsen uhyrlig, skriver han, men han brenner heller opp enn å vende tilbake til synden.

  • August Strindberg skriver en tekst om lysets virkning ved fotografering. Han føler at han blir forfulgt av menader som truer Hotel Orfeus, på Rue da la Grande Chaumiere i Paris, hvor han har bodd i et år.

    Han nye losji er Hôtel Orfila, noen kvartal lenger nord på den venstre bredden, rett ved Luxembourghagen. Han flykter dit i panikk, og etterlater ser sine bøker og annet på det gamle hotellet.

    Han mener at dette klosterliknende huset som skal bli hans nye hjem, inngår som det siste leddet i en kjede av hendelser som er arrangert for ham av høyere makter.

  • August Strindberg, som nå er 47 år gammel, mister flere av av sine tenner. En av dem er en av "rovdyrtennene" hans. Han sliter også voldsomt med sitt kroppslige begjær, som har forakter, like mye som han forakter kvinnen -- men som han likevel må innse at han er underlagt. Han skriver, leser og driver med kjemiske eksperimenter. Hans søster og svoger besøker ham i Paris for å finne ut hvordan det står til med ham. De blir beroliget, og finner besøket underholdende og hyggelig.

  • August Strindberg får nyheten om at Stanislaw Przybyszewski er arrestert, mistenkt for mordet på sin elskerinne Marta Foerder. Marta hadde tre barn med Stachu, og ventet det fjerde.

    Strindbergs første reaksjon på hendelsen er lettelse. I brev til sin venn Torsten Hedlund tre dager senere skriver han at han alltid er blitt hjulpet mot sine fiender. Men etter hvert blir hans identifisering med Przyszewski enda sterkere. I sin okkulte dagbok, og siden i romanen Inferno, gir han Stachu navnet Popoffsky.

  • August Strindberg skriver et brevkort til Edvard Munch, som han ofte har truffet i Paris. Han mener at Munch står i ledtog med polakken Stanislaw Przybyszewski, kalt Stachu blant venner, og syns han ser ut som en morder, eller en håndlanger.

    Han har fått beskjed om at Stachu er sluppet ut fra fengsel, og han er fra seg av redsel:Han føler at det går mot hans egen undergang. Han flykter fra Hôtel Orfila, som han har tatt inn på, med kun lett bagasje.

  • August Strindberg, som treffer representanter for og korresponderer med et bredt utvalg av esoteriske bevegelser, men som ikke har knyttet seg direkte til noen av dem, skriver til sin venn fra det teosofiske miljøet Torsten Hedlund, at hans mål er å bli som en Zola innenfor okkultismen. Han skriver også i esoteriske tidsskrifter som L'Initiation, og blir beundret av franske okkultister, som hyller ham som en ny Swedenborg.