August Strindberg føler seg forfulgt av menader

August Strindberg skriver en tekst om lysets virkning ved fotografering. Han føler at han blir forfulgt av menader som truer Hotel Orfeus, på Rue da la Grande Chaumiere i Paris, hvor han har bodd i et år.

Han nye losji er Hôtel Orfila, noen kvartal lenger nord på den venstre bredden, rett ved Luxembourghagen. Han flykter dit i panikk, og etterlater ser sine bøker og annet på det gamle hotellet.

Han mener at dette klosterliknende huset som skal bli hans nye hjem, inngår som det siste leddet i en kjede av hendelser som er arrangert for ham av høyere makter.

Hotellet er oppkalt etter toxiologiens far, kjemikeren Mathieu Orfila, hvis gamle lærebok i kjemi fra 1830-tallet Strindberg har funnet noen uker tidligere, og som er blitt hans alkymistiske bibel. Han ser for seg at maktene vil styre ham for at han skal bli tuktet, undervist og til slutt opplyst. Han vil se med sine ytre øyne - og siden med sine indre, skriver han i et brev til vennen Torsten Hedlund.

Og nå skal det komme til å følge en roligere periode for Strindberg, som skal strekke seg utover våren. Han kommer til å bli nær venn med en tysk-amerikansk maler som han kommer til å identifiserer seg sterkt med. Det skal komme til å synes sham om om de er rammet av den samme skjebnen, og det indre trykket lettner for ham selv.

Han begynner å nedtegne alt han opplever i sin okkulte dagbok, og interesserer seg altså for selve psykosen. Han interesserer seg for dem som dikter; smelter dem sammen med tidligere opplevelser, og trekker frem i lyset en symbolverden som siden skal komme til å danne stammen i det som skal komme til å bil betegnet som hans post-infernodiktning.