Sykdom

Ludvig Alver dør på diakonissenes sykehus i Kristiania av lungetæring (tuberkulose). Han er 49 år gammel. Han har vært bosatt på Stabekk den siste tiden av livet.

Stanislaw Przsybyzsewski er opprørt over at det ser ut til at det metafysiske tidsskriftet han er kommet til Berlin for å redigere, likevel ikke kommer til å utkomme. Hele tiden i Berlin har han levd på lånte penger i påvente av redaktørlønnen han er blitt lovet. Men nå er det blitt klart at det ikke bli noen lønn.

Dagny Juells datter blir født på Kongsvinger. Dagny har bodd hjemme hos sine foreldre på Rolighed siden mars, hennes mann Stanislaw fulgte etter i mai, men reiste tilbake til Berlin i slutten av juni.

Det er en svært hard fødsel, den er nær ved å koste Dagny livet.

Foreldrene vil at datteren skal hete Ivi, men presten går ikke med på dette, og barnet døpes Iwa.

Hun skal komme til å bli en svært gammel kvinne, og dø i Danmark i 1990, som 93-åring.

Amalie Skram er syk av bekymring etter flere våkenetter over Småen som har magekatarr med feber. Hun er så redd for å miste barnet sitt, og skriver til sin venn Valdermar Irminger om den gangen hun visste med seg selv at hun gjerne kunne ha ofret sitt eget liv for at broren Ludivig skulle bli frisk. Men nå ser det heldigvis endelig ut til å gå bedre med Småen, skriver hun.

Amalie Skrams helse skranter i det dårlige Kristiania-vinterklimaet. Hun skriver til Erik I københavn:

"Klimatet her, den tykke, skidne Xaniatåge er for mig så aldeles forfærdelig. Aldrig har hosten og helbredet vært værre."

Amalie Skram har hatt influensa og vært sikker på at hun skulle dø. Erik har også vært syk. Og fra Kristiania har hun fått beskjed fra sønnen Ludvig om at hennes mor Lovise Alver ligger for døden, men slim på lungene og ødem.

Moren er nå 79, og Amalie har lovet henne at hun skal være der når hun dør. Men hun føler seg ikke helt sikker på at den gamle ikke vil komme seg igjen og så oppleve enda en sommer.

Amalie syns livet er tungt, skriver hun til sin venn Valdemar Irminger. Men det gleder henne at romanen Lucie nå kommer i nytt opplag.

Amalie Skrams mor Lovise Alverer på bedringens vei etter den alvorlige sykdommen. Hun sitter oppe to timer hver dag der på gamlehjemmet i Kristiania, og hun er fornærmet for at det ikke ble noe av døden denne gangen. Hun var så forberedt, og så vel fornøyd med å skulle dø, hun hadde også fått sakramentet for siste gang.

Doktoren er selv meget forbauset, kan Amalie fortelle i et brev. Men hun er tross alt glad for at moren nok en gang skal få oppleve våren.

Amalie Skram er fysisk og sjelelig syk -- og hun skriver til sin venn Irminger at hos henne henger de to tingene alltid sammen. Hun har en dunrende hodepine, og ser mørkt på alt. Hun klarer hverken å spise eller sove. Alt er lidelse, syns hun.

Hunkan gså fortelle at hun har vært avgårde på kunstutstilling for å få se Irmingers bilder -- men den var stengt for to dager siden. Det syns hun er typisk hennes uflaks.

Amalie Skram er irritert på Irminger fordi han ikke alltid kommer når hun ber ham. Hun setter ham på plass i et brev. Hun ber ham også om å fortsette å passe på pakken med hennes bror Ludvigs dagbøker for henne.

Hun planlegger å begynner å jobbe med dagbøkene til høsten. Nå skal hun og Småen snart reise en tur til Førslev. Hun er i elendig humør, og ved elendig helse, skriver hun i brevet.

Christian Krohg har store problemer med alkohol, og anses som for uberegnelig til å kunne delta som montør på Verdensutstillingen i Paris.

Han er imidlertid svært aktiv som maler, og har flere store utstillinger, blant annet i Stockholm.

Amalie Skrams depresjon er om mulig enda dypere. Hennes mann Erik, som hun intenst ønsker skilsmise fra, nøler fortsatt med å flytte ut sakene sine fra leiligheten. Amalie sliter med alle slags fysiske og sjelelige plager, kan ikke sove uten på sovemedisinen cloral, og klarer heller ikke å spise.

Dessuten har tjenestepiken hennes, som hun stolte sånn på, etter hennnes oppfatning vist seg å være en durkdreven tyv og bedrager, skriver hun i brev til sin venn Irminger. Så hun er nå oppsagt, og Amalie må klare seg med en kone som kommer om formiddagen.

Edvard Munch blir lagt inn på sanatorium i Sveits. Han er ikke frisk.

Edvard Munch, som er lagt inn på sanatorium i Sveits, er ikke frisk. I fem måneder har han ikke kotnakt med sin forlovede Tulla Larsen.

Tulla skriver til ham at ikke et ord kan sies mellom dem uten at det kommer til et sammenstøt mellom dem. Edvard er opprevet og fortvilet, og han drikker mye. Stemningen blir ofte amper.

Amalie skriver til sin venn Viggo Hørup at vennene hennes har holdt seg unna henne, kanskje fordi de er sinte på henne. Men selv er hun ikke sint på noen, og lengter etter å se folk. Hun vil gjerne inviteres i selskap. Men for tiden har hun dessverre streng beskjed fra legen om å holde sengen. Det er det dårlige benet hennes som aldri synes å ville gro.

Amalie Skram ligger til sengs med vonde sår på benet. Ingeborg Krog Janson har flyttet inn. Det er Amalie glad for. Men hun har ikke hørt fra sin venn Valdemar Irminger på lenge, og hun er full av engstelse for at han skal ha støtt henne fra seg på grunn av episode som hun ikke beskriver nærmere, men som tydeligvis har vakt en del oppsikt.

Peder Severin Krøyer blir innlagt på ny på Dr. Jacobsens psykiatriske klinikk i København etter et nytt nervøst sammenbrudd og sterke hallusinasjoner.

Han forestiller seg blant annet at Bjørnstjerne Bjørnson toger frem i spissen for en stortingsdelegasjon som skal hente ham hjem til Norge for å gjøre ham til konge.

Han blir ikke bedre, og blir etter hvert overført til Middelfart Sinssygehospital ved Odesne på Fyn. Her kommer han under behandling av overlege Fritz Lange.

Søren Krøyers helse skranter dramatisk. Han er innlagt ved Middelfart Sindssygeanstalt med diagnosen "dementia paralytica". Det skal etter hvert komme til å råde usikkerhet med hensyn til hva han egentlig lider av. Hans norske mor kan ha gitt han en arv av sinnssykdom (det som etter hvert skal komme til ål bli kalt bipolar affektvi lidelse), eller han kan lide av syfilis.

Friedrich Nietzsche dør i Weimar, 56 år gammel. De siste årene av livet har han vært pleiet av sin mor, og av sin søster Elisabeth.

Amalie skriver. Hun syns fremdeles livet er et slit og en byrde, men datteren Småen gleder henne så usigelig, og det fins dessuten så mange kjærlige mennesker rundt henne, skriver hun til sin venn Valdemar Irminger.

I dag, på et ærend i byen, møtte hun fire stykker som snakket kjærlig til henne, og det gjorde uutslettelig inntrykk, skriver hun. Hun føler seg sikker på at dersom det ikke hadde vært fordi det var Guds vilje at hun skulle leve så lenge Småen trengte henne, ville hun vært død nå.

August Strindberg kontakter teatersjefen på Dramaten, Nils Personne, og meddeler at han også vil ha Harriet i rollen som Eleonora i stykket Påsk. Det er et stykke der han ha brukt sin søster Elisabeth som modell for en av hovedpersonene. Elisabeth strever med sinnssykdom.

Paul Gauguin blir innlagt på sykehus på Tahiti.

Edvard Brandes tar med sin syke kone Elise til Egypt. Hun har tuberkulose.

Dette året laget Edvard Munch en etsning fra en kjent scene som han har behandlet flere ganger tidligere: En dødsscene der en død mor ligger i bakgrunnen og et barn, en jente, holder ansiktet mot ansiktet og ser ut til å skrike, som i det kjente bildet Skrik.

Munch kommer siden til å bruke etsningen som grunnlag for trykk (grafikk), og han har tidligere også malt motivet.

Amalie Skram har ligget til sengs med kraftig forkjølelse etter å ha stått i det kalde kjøkkenet og laget sin egen middag i lang tid, på grunn av pikemangelen. Men nå er endelig en ny pike på plass skriver hun i brev til sin venn Valdemar Irminger.

Dagny Juells barndomshjem Rolighed på Kongsvinger blir leid ut. Dersom leietakeren liker den, vil han kjøpe den.

Etter mannens død for to år siden har Dagnys mor Minda hatt sin nevø, Otto Blehrs sønn, som har en sinnslidelse, boende hos seg på Rolighed.

Edvard Munch er en mann på 39 år som dette året oppholder seg og maler i Lübeck og i Sveits. Han reiser fra Cosen i Thüringen, der han har vært for bronkitt, til Kornhaug ved LIllehammer. Her skal han komme til å bli som rekonvalesent mesteparten av året. Det har vært på nære nippet at han har giftet seg med Tulla Larsen dette året.

Edvard Munch er tilbake fra Berlin og reiser til Drøbak for å hente Tulla Larsen. Når han kommer dit, får han beskjed om at vennene holder stor fest på hotellet. Han vet at han ikke er velsett når bohêmene holder fest, og ligger på hotellet om natten uten å møte opp på festen.

Dagen etter tar han Tulla med seg på dampbåten til Horten. Tulla virker nervøs. De går landeveien til fots fra Horten til Åsgårdstrand. Det er stille og fredelig, som på en søndag, og når de kommer frem, er det blitt kveld.

Amalie Skram er innlagt på hospital i Willemoesgade i København for en forferdelig hoste.

På julaften skal datteren Småen og Ingeborg komme opp til henne en times tid. Romjulen skal hun tilbringe i Hornbæk, hos dr Reiersen.

De siste par dagene har Amalie følt seg litt bedre, og det gjør henne glad. Hun tenker mye på sin venn, maleren Irminger, og på at det er så velsignet at han er EKTE, skriver hun til ham.

Men han har også skrevet noe kritisk om henne i et brev, og det gjør henne fortørnet.

Amalie Skram arrangerer selskap for datteren Johanne og hennes unge venner. Det er svært viktig for henne å få alt så fint som mulig, hun har pyntet med girlandere av granbar og planlagt alt ned til minste detalj. Men hun er så syk og sliten. Det vonde benet er verre enn noen gang. Selskapet blir svært vellykket

Johanne Skram er blir alvorlig syk etter morens død. Hun blir behandlet med koppsetting.

Edvard Munch er tilbake i København fra et langt opphold i Tyskland. Han har store alkoholproblemer og hallusinerer, får anfall av paranoia og lammelser i bena.

Sigmund Freud besvimer rett før møtet i den psykoanalytiske kongress. Dette er hans siste møte med Jung. Jung bærer Freud til en sofa, der han etter hvert kommer til seg selv igjen.

Den verdensomspennende og livstruende influensaepidemien "spanskesyken" kommer til Kristiania. I løpet av fem måneder kommer det til å bli rapportert mellom 20 000 og 30 000 tilfeller, og og i en uke i juli kommer over 6000 til å være syke. Dødeligheten er stor. På verdensbases kommer flere millioner til å dø. All er redde for å bli smittet. 

I dag skriver Inger Munch, som i år er seksti år gammel, til sin bror Edvard, som er 55, om at det hadde vært hyggelig om de kunne kjent litt mer til moren Lauras familie. Det var altfor stas i Munchfamilien, skriver hun. Av det lille som har vært kjent om bestemoren deres, Inger Marie Hansdatter Holm, viser det seg at hun var en usedvanlig fin og intelligent kvinne. Tante Karen husker at også hun holdt på med tegning. Men hun hadde store sorger, forteller Inger.

Mons Alvers datter Elizabeth Catherine dør i Edina, Hennepin, USA.