-
Ludvig Alver dør på diakonissenes sykehus i Kristiania av lungetæring (tuberkulose). Han er 49 år gammel. Han har vært bosatt på Stabekk den siste tiden av livet.
-
Amalie Skram skriver til sin sønn Ludvig Müller og til sin mor Lovise at hun har sett den døde broren Ludvig i en drøm.
Til sønnen skriver hun at Ludvig var så ung og glad og vakker i drømmen. Hun har bedt ham å vise seg for henne etter sin død hvis det var mulig -- og så gjorde han det bare to dager etterpå. Det er hun takknemlig for.
-
Stanislaw Przsybyzsewski er opprørt over at det ser ut til at det metafysiske tidsskriftet han er kommet til Berlin for å redigere, likevel ikke kommer til å utkomme. Hele tiden i Berlin har han levd på lånte penger i påvente av redaktørlønnen han er blitt lovet. Men nå er det blitt klart at det ikke bli noen lønn.
-
Dagny Juells datter blir født på Kongsvinger. Dagny har bodd hjemme hos sine foreldre på Rolighed siden mars, hennes mann Stanislaw fulgte etter i mai, men reiste tilbake til Berlin i slutten av juni.
Det er en svært hard fødsel, den er nær ved å koste Dagny livet.
Foreldrene vil at datteren skal hete Ivi, men presten går ikke med på dette, og barnet døpes Iwa.
Hun skal komme til å bli en svært gammel kvinne, og dø i Danmark i 1990, som 93-åring.
-
Amalie Skram har vært på Charlottenborg på kunstutstilling og har falt i staver over bildene til vennen Valdemar Irminger, P.S. Krøyer og andre. Hun skriver til Irminger om bildene hans, og om hvor elendig hun føler seg. H
un har selv vært syk flere ganger, og under en feriereise til Jylland fikk datteren Småen kusma. Nå ligger hun i influensa og bronkitt.
-
Amalie Skram er syk av bekymring etter flere våkenetter over Småen som har magekatarr med feber. Hun er så redd for å miste barnet sitt, og skriver til sin venn Valdermar Irminger om den gangen hun visste med seg selv at hun gjerne kunne ha ofret sitt eget liv for at broren Ludivig skulle bli frisk. Men nå ser det heldigvis endelig ut til å gå bedre med Småen, skriver hun.
-
Amalie Skram, som er på besøk i Kristiania fra København, har nå tatt inn på Missionshotellet. I dag skriver hun hjem til Erik i København om en forferdelig hendelse som har skjedd hennes avdøde bror Ludvig Alvers tidligere kone Lolly, som nå er gift med Sigurd Høst: Et petroleumsapparat har eksplodert i ansiktet hennes, og den brennende petroleumen sprutet opp i ansiktet og håret hennes slik at det kom i brann.
-
Amalie Skrams helse skranter i det dårlige Kristiania-vinterklimaet. Hun skriver til Erik I københavn:
"Klimatet her, den tykke, skidne Xaniatåge er for mig så aldeles forfærdelig. Aldrig har hosten og helbredet vært værre."
-
Amalie Skram skriver til Georg Brandes:
"Igår var vi til middag hos Hørups. Der blev Deres skål udbragt i hjærtelige ord, og de hurra, som blev råbt, kom ligeledes fra hjærtet. Deres bror Edvard, som var der, lovte at overbringe Dem vores alles hilsener.
Jeg sendte Dem igår på Deres fødselsdag en ussel liden plante, som jeg håber, De har modtat. Jeg siger ussel, for De skulde ha et hav af blomster omkring Dem på Deres fødselsdag. Bliv nu snart frisk igjen, er De sød og snil.
Deres Amalie Skram"
-
Amalie Skram har hatt influensa og vært sikker på at hun skulle dø. Erik har også vært syk. Og fra Kristiania har hun fått beskjed fra sønnen Ludvig om at hennes mor Lovise Alver ligger for døden, men slim på lungene og ødem.
Moren er nå 79, og Amalie har lovet henne at hun skal være der når hun dør. Men hun føler seg ikke helt sikker på at den gamle ikke vil komme seg igjen og så oppleve enda en sommer.
Amalie syns livet er tungt, skriver hun til sin venn Valdemar Irminger. Men det gleder henne at romanen Lucie nå kommer i nytt opplag.
-
Amalie har hatt middagsselskap, men følt seg elendig, fordi hun har to falske tenner som plager henne. Stemmen hennes er blitt helt annerledes, og hun kvier seg for å snakke, betror hun sin venn Valdemar Irminger i et brev.
Hun fikk disse tennen slått ut som fjortenåring, da hun var en vilter unge. De satt på tynnegullplater, og hun merket aldri noe til dem i ungdommen. Men nå plager de henne altså, selv om tannlegen sier alt vil bli bra igjen.
-
Amalie Skrams mor Lovise Alverer på bedringens vei etter den alvorlige sykdommen. Hun sitter oppe to timer hver dag der på gamlehjemmet i Kristiania, og hun er fornærmet for at det ikke ble noe av døden denne gangen. Hun var så forberedt, og så vel fornøyd med å skulle dø, hun hadde også fått sakramentet for siste gang.
Doktoren er selv meget forbauset, kan Amalie fortelle i et brev. Men hun er tross alt glad for at moren nok en gang skal få oppleve våren.
-
Amalie Skram er fysisk og sjelelig syk -- og hun skriver til sin venn Irminger at hos henne henger de to tingene alltid sammen. Hun har en dunrende hodepine, og ser mørkt på alt. Hun klarer hverken å spise eller sove. Alt er lidelse, syns hun.
Hunkan gså fortelle at hun har vært avgårde på kunstutstilling for å få se Irmingers bilder -- men den var stengt for to dager siden. Det syns hun er typisk hennes uflaks.
-
Laura Munch er fremdeles innlagt på Kristiania asyl. I journalen noterer man denne sommermåneden at hun farer sammen ved tiltale og ved den minste berøring. Da begynner hun å skjelve. Det kommende året skal det ikke komme til å bli notert ned noe om Laura i asylets journal
-
Amalie Skram er irritert på Irminger fordi han ikke alltid kommer når hun ber ham. Hun setter ham på plass i et brev. Hun ber ham også om å fortsette å passe på pakken med hennes bror Ludvigs dagbøker for henne.
Hun planlegger å begynner å jobbe med dagbøkene til høsten. Nå skal hun og Småen snart reise en tur til Førslev. Hun er i elendig humør, og ved elendig helse, skriver hun i brevet.
-
Amalie Skram er dypt bekymret over Småen, som er syk. Hun kan nesten ikke stå på bena, og er gul i ansiktet, skriver hun til sin venn Irminger. Doktor Feilberg, som er famliens huslege, frykter lungebetennelse.
Hvis Småen nå dør, kan hun selv også få slippe å leve, skriver Amalie. Det er kun tanken på at hun ikke må volde Småen sorger, som holder henne selv i live.
Småen har likevel skrevet et takkebrev til Irminger og ett til sin bror Ludvig, med takk for oppmerksomheten på bursdagen.
-
Peder Severin Krøyer blir innlagt på dr. Jacobsens psykiatriskek klinikk i København. Han er full av angst, selvbebreidelser, hallusinasjoner, overømfintlighet for lys og lyd og søvnløshet.
Han har dessuten store økonomiske problemer i forbindelse med den storslåtte villaen han får bygget i Bergensgade i København.Her har han mottatt gjester som Ida og Sophus Schandorph, Harald og Agnes Slot-Møller, Amalie og Erik Skram, Nina og Edvard Grieg, Georg Brandes, Herman Bang, Peter Nansen og Henrik Pontoppidan til flotte selskaper.
-
Christian Krohg har store problemer med alkohol, og anses som for uberegnelig til å kunne delta som montør på Verdensutstillingen i Paris.
Han er imidlertid svært aktiv som maler, og har flere store utstillinger, blant annet i Stockholm.
-
Amalie Skrams depresjon er om mulig enda dypere. Hennes mann Erik, som hun intenst ønsker skilsmise fra, nøler fortsatt med å flytte ut sakene sine fra leiligheten. Amalie sliter med alle slags fysiske og sjelelige plager, kan ikke sove uten på sovemedisinen cloral, og klarer heller ikke å spise.
Dessuten har tjenestepiken hennes, som hun stolte sånn på, etter hennnes oppfatning vist seg å være en durkdreven tyv og bedrager, skriver hun i brev til sin venn Irminger. Så hun er nå oppsagt, og Amalie må klare seg med en kone som kommer om formiddagen.
-
Edvard Munchs maleri Arv, som han har malt i løpet av de siste tre årene, blir vist i Kristiania dette året og neste år. På bildet har han malt en gråtende mor som sitter med det døende barnet sitt på fanget.
Han fikk ideen til bildet da han besøkte et sykehus for syfilissyke i Paris for noen år siden. Siden kommer dette bildet til å bli regnet som en symbolistisk framstilling av syfilis, og det kommer til å bli satt i sammenheng med Ibsens drama Gengangere (1881).
-
Edvard Munch, som er lagt inn på sanatorium i Sveits, er ikke frisk. I fem måneder har han ikke kotnakt med sin forlovede Tulla Larsen.
Tulla skriver til ham at ikke et ord kan sies mellom dem uten at det kommer til et sammenstøt mellom dem. Edvard er opprevet og fortvilet, og han drikker mye. Stemningen blir ofte amper.
-
Amalie skriver til sin venn Viggo Hørup at vennene hennes har holdt seg unna henne, kanskje fordi de er sinte på henne. Men selv er hun ikke sint på noen, og lengter etter å se folk. Hun vil gjerne inviteres i selskap. Men for tiden har hun dessverre streng beskjed fra legen om å holde sengen. Det er det dårlige benet hennes som aldri synes å ville gro.
-
Amalie Skram ligger til sengs med vonde sår på benet. Ingeborg Krog Janson har flyttet inn. Det er Amalie glad for. Men hun har ikke hørt fra sin venn Valdemar Irminger på lenge, og hun er full av engstelse for at han skal ha støtt henne fra seg på grunn av episode som hun ikke beskriver nærmere, men som tydeligvis har vakt en del oppsikt.
-
Amalie Skram tilbringer påsken på Førslevgaard mens Erik har med seg Småen til sin bror presten på Møen. Hun har måttet holde sengen i tre dager på grunn av det vinde benet.
Hun skriver kjærlig til Irminger om at han er som en bror for henne; en bror som lenge har vært borte fra henne, men som nå er tilbake.
-
Peder Severin Krøyer blir innlagt på ny på Dr. Jacobsens psykiatriske klinikk i København etter et nytt nervøst sammenbrudd og sterke hallusinasjoner.
Han forestiller seg blant annet at Bjørnstjerne Bjørnson toger frem i spissen for en stortingsdelegasjon som skal hente ham hjem til Norge for å gjøre ham til konge.
Han blir ikke bedre, og blir etter hvert overført til Middelfart Sinssygehospital ved Odesne på Fyn. Her kommer han under behandling av overlege Fritz Lange.
-
Amalie skriver i brev til sin venninne Ane Cathrine Achen at hun skriver på Afkom, men at det går dårlig med arbeidet, og at hun av og til ligger og gråter. Hun har vært i flere selskaper, og har også holdt sitt eget.
I påsken skal hun være på Førslevgård sammen med Jacob Neergaard og hans andre gjester. Men benet hennes er ikke bra, og det blir alltid verre når hun har anstrengt seg. Men hun VIL være sosial, selv om hun er fattig og syk.
-
Søren Krøyers helse skranter dramatisk. Han er innlagt ved Middelfart Sindssygeanstalt med diagnosen "dementia paralytica". Det skal etter hvert komme til å råde usikkerhet med hensyn til hva han egentlig lider av. Hans norske mor kan ha gitt han en arv av sinnssykdom (det som etter hvert skal komme til ål bli kalt bipolar affektvi lidelse), eller han kan lide av syfilis.
-
Sigbjørn Obstfelder dør på kommunehospitalet i København av tuberkulose, på samme dag som hans datter Lili blir født. Han er 33 år gammel.
-
Friedrich Nietzsche dør i Weimar, 56 år gammel. De siste årene av livet har han vært pleiet av sin mor, og av sin søster Elisabeth.
-
Holger Drachmann feires i det nyåpnede Nationaltheatret i Kristiania. Han holder separatutstilling hos Blomquist og oppholder seg en tid i byen sammen med sin nye kone Soffi, Oda Krogs søster. Oda blir i Norge lenger utover høsten en vanlig dette året.
Senere på høsten legger Christian Krohg seg inn på et alkoholiker- og omsorgshjem på Tandem i Ringsaker, på en odde ut mot Helgøya ved Mjøsa. Her skal han komme til å bli frem til våren 1901, når han får vite at Gunnar Heiberg har forlatt Oda i Paris og reist hjem til Norge.
-
Amalie skriver. Hun syns fremdeles livet er et slit og en byrde, men datteren Småen gleder henne så usigelig, og det fins dessuten så mange kjærlige mennesker rundt henne, skriver hun til sin venn Valdemar Irminger.
I dag, på et ærend i byen, møtte hun fire stykker som snakket kjærlig til henne, og det gjorde uutslettelig inntrykk, skriver hun. Hun føler seg sikker på at dersom det ikke hadde vært fordi det var Guds vilje at hun skulle leve så lenge Småen trengte henne, ville hun vært død nå.
-
Søren Krøyer reier med familien til Paris, og videre til Tyrol, der de leier et slott. Men på grunn av Maries revmatiske lidelser skal de komme til å reise videre sydover til Sicilia i januar kommende år.
-
August Strindberg kontakter teatersjefen på Dramaten, Nils Personne, og meddeler at han også vil ha Harriet i rollen som Eleonora i stykket Påsk. Det er et stykke der han ha brukt sin søster Elisabeth som modell for en av hovedpersonene. Elisabeth strever med sinnssykdom.
-
Oscar Wilde dør på Hotel d'Alcace i Paris under triste omstendigheter, av hjernehinnebetennelse. Mot slutten blir han innviet som katolikk.
-
Dette året laget Edvard Munch en etsning fra en kjent scene som han har behandlet flere ganger tidligere: En dødsscene der en død mor ligger i bakgrunnen og et barn, en jente, holder ansiktet mot ansiktet og ser ut til å skrike, som i det kjente bildet Skrik.
Munch kommer siden til å bruke etsningen som grunnlag for trykk (grafikk), og han har tidligere også malt motivet.
-
Henrik Ibsen, som nå er 73 år gammel, får sitt andre slag. Han bor nå i Kristiania.
-
Edvard Brandes Edvard Brandes vender tilbake til København fra Kristiania, hvor han har vært gift med Amalie Skrams venninne Ingeborg (som tidilgere har vært gift med Frits Thaulow).
Brandes begynner som politiker og journalist i avisen Politiken.
Dette året tar han også med sin syke kone Elise til Egypt. Hun har tuberkulose.
-
Paul Gauguin blir utskrevet fra sykehuset på Tahiti. Han er likevel ikke frisk, han er blant annet sterkt plaget av eksem.
-
Amalie Skram har ligget til sengs med kraftig forkjølelse etter å ha stått i det kalde kjøkkenet og laget sin egen middag i lang tid, på grunn av pikemangelen. Men nå er endelig en ny pike på plass skriver hun i brev til sin venn Valdemar Irminger.
-
Søren Krøyer er i Norge med famlien og fullmektig Weis. De besøker Bjørnson på Aulestad, og Krøyer maler et portrett av Bjørnstjerne på oppdrag fra forlegger Jacob Hegel i København.
Søren stortrives blant Bjørnsons store familie. Han lager også en pastell med en middagsscene rundet det store spisebordet. Siden skal to av personene på dette bildet bli fjernet: en massør og en selskapsdame.
Marie Krøyer er i dårlig form, og er blitt igjen på et kursted i Larvik.
-
Dagny Juells barndomshjem Rolighed på Kongsvinger blir leid ut. Dersom leietakeren liker den, vil han kjøpe den.
Etter mannens død for to år siden har Dagnys mor Minda hatt sin nevø, Otto Blehrs sønn, som har en sinnslidelse, boende hos seg på Rolighed.
-
Amalie Skram har vært syk med årebetennelse igjen. Hun skriver fortvilet til sin venn Valdemar Irminger.
-
Edvard Munch er en mann på 39 år som dette året oppholder seg og maler i Lübeck og i Sveits. Han reiser fra Cosen i Thüringen, der han har vært for bronkitt, til Kornhaug ved LIllehammer. Her skal han komme til å bli som rekonvalesent mesteparten av året. Det har vært på nære nippet at han har giftet seg med Tulla Larsen dette året.
-
Edvard Munchs venninne Tulla Larsen, som oppholder seg i Røyken, tømmer en flaske med morfin i fortvilelse over kjærlighetssorgen hun har i forholdet til Edvard Munch.
-
Edvard Munch er tilbake fra Berlin og reiser til Drøbak for å hente Tulla Larsen. Når han kommer dit, får han beskjed om at vennene holder stor fest på hotellet. Han vet at han ikke er velsett når bohêmene holder fest, og ligger på hotellet om natten uten å møte opp på festen.
Dagen etter tar han Tulla med seg på dampbåten til Horten. Tulla virker nervøs. De går landeveien til fots fra Horten til Åsgårdstrand. Det er stille og fredelig, som på en søndag, og når de kommer frem, er det blitt kveld.
-
Edvard Munch blir operert på Rigshospitalet i Kristiania. I journalen står det at han har fingret med en revolver og skutt seg selv i venstre ringfinger. Han blir på sykehuset i to uker.
Etter dette reiser han hjem til tante Karen og søsteren Inger på Nordstrand.
-
Amalie Skram er innlagt på hospital i Willemoesgade i København for en forferdelig hoste.
På julaften skal datteren Småen og Ingeborg komme opp til henne en times tid. Romjulen skal hun tilbringe i Hornbæk, hos dr Reiersen.
De siste par dagene har Amalie følt seg litt bedre, og det gjør henne glad. Hun tenker mye på sin venn, maleren Irminger, og på at det er så velsignet at han er EKTE, skriver hun til ham.
Men han har også skrevet noe kritisk om henne i et brev, og det gjør henne fortørnet.
-
Edvard Munch stiller ut rundt 70 bilder i København. Han er nå er 41 år gammel, og hånden hans er fremdeles skadet etter skyteepisoden i Åsgårdstrand med Tulla Larsen.
Han sitter på kafeen Bernina i København sammen med andre kunstnere og drikker, og ender i håndgemeng med en landsmann, som slår ham ned. Han er krakilsk og forfyllet og blir kraftig forslått.
-
Amalie Skram arrangerer selskap for datteren Johanne og hennes unge venner. Det er svært viktig for henne å få alt så fint som mulig, hun har pyntet med girlandere av granbar og planlagt alt ned til minste detalj. Men hun er så syk og sliten. Det vonde benet er verre enn noen gang. Selskapet blir svært vellykket
-
Amalie dør i København. Dødsattesten, som blir utstedt to døgn senere, stadfester diagnosen lungeemboli, altså en blodpropp som setter seg i en stor lungeåre.
Det er datteren Johanne som finner henne i dødskramper når hun kommer hjem fra skolen denne ettermiddagen.
Erik Skram har for lenge siden flyttet ut.
-
Johanne Skram er blir alvorlig syk etter morens død. Hun blir behandlet med koppsetting.
-
Christian Krohg utgir boken Dissonantser. Det er en samling skisser med sterkt selvbiografisk preg, illustrert av hans sønn Per. I boken fins blant annet teksten "Sisten", som er en skildring av tiden rundt hans søster Nannas død som niåring. Christian og Nanna var sterkt knyttet til hverandre, og teksten skildrer hvordan den unge gutten rammer av en dyp følelse av skyld for søsterens død.
-
Edvard Munch er tilbake i København fra et langt opphold i Tyskland. Han har store alkoholproblemer og hallusinerer, får anfall av paranoia og lammelser i bena.
-
Edvard Munch lar seg innlegge på Dr. Daniel Jacobsens klinikk i Kochsvej 21 på Fredriksberg, København. Her blir han i syv måneder.
Han gjør sykehusrommet om til atelier, og maler blant annet et stort portrett av dr. Jacobsen, som også har vært en viktig lege for Amalie Skram i forbindelse med hennes innleggelse på Kommunehospitalet under Knud Pontoppidan i 1894. I Amalies romaner fra oppholdet er doktor Jacobsen lett forkledd som "reservelegen", og fremstår som en sympatisk mann.
-
Sigmund Freud besvimer rett før møtet i den psykoanalytiske kongress. Dette er hans siste møte med Jung. Jung bærer Freud til en sofa, der han etter hvert kommer til seg selv igjen.
-
Knud Pontoppidan har tatt sin avskjed ved universitetet, og er plaget av dystenteri som han pådro seg ved reisen i Karibia som ung. Han bor alene i en vakker, liten villa ved en elv.
Han lever ikke sammen med sin kone, som er tyve år yngre enn ham. Han føler at han med sitt altfor erfarne vesen virker trykkende på den unge og livsglade kvinnen. Beslutningen har vært vanskelig, men han fortsetter å støtte henne som best han kan.
-
Den verdensomspennende og livstruende influensaepidemien "spanskesyken" kommer til Kristiania. I løpet av fem måneder kommer det til å bli rapportert mellom 20 000 og 30 000 tilfeller, og og i en uke i juli kommer over 6000 til å være syke. Dødeligheten er stor. På verdensbases kommer flere millioner til å dø. All er redde for å bli smittet.
-
I dag skriver Inger Munch, som i år er seksti år gammel, til sin bror Edvard, som er 55, om at det hadde vært hyggelig om de kunne kjent litt mer til moren Lauras familie. Det var altfor stas i Munchfamilien, skriver hun. Av det lille som har vært kjent om bestemoren deres, Inger Marie Hansdatter Holm, viser det seg at hun var en usedvanlig fin og intelligent kvinne. Tante Karen husker at også hun holdt på med tegning. Men hun hadde store sorger, forteller Inger.
-
I dag står det i damebladet Urd et intervju med Inger Munch, Edvard Munchs søster, som i år er 54 år gammel. Intervjuet handler om hennes mormor som hun er oppkalt etter, Inger Marie Hansdatter Holm. Hun var datter av proprietær Hans Olsen Holm som eide Fuglenebb i Torsnesbygden, kan Inger forteller. Hun surrer litt med datoer og årstall i intervjuet (skal det siden vise seg, når noen sjekker kildene), men hun kan fortelle at slekten Holm var en begavet slekt. At en av dem ble professor i 1770 ved universitetet i København.