Amalie Skram er i konflikt med tjenestepiken, er fortvilet over at Erik fortsatt nøler med å flytte ut av deres felles leilighet og leser i mormonernes bibel

Amalie Skrams depresjon er om mulig enda dypere. Hennes mann Erik, som hun intenst ønsker skilsmise fra, nøler fortsatt med å flytte ut sakene sine fra leiligheten. Amalie sliter med alle slags fysiske og sjelelige plager, kan ikke sove uten på sovemedisinen cloral, og klarer heller ikke å spise.

Dessuten har tjenestepiken hennes, som hun stolte sånn på, etter hennnes oppfatning vist seg å være en durkdreven tyv og bedrager, skriver hun i brev til sin venn Irminger. Så hun er nå oppsagt, og Amalie må klare seg med en kone som kommer om formiddagen.

Amalie takker Irminger for at han har skaffet henne mormonerens bibel, men kan fortelle at hun ikke fant det sitatet hun lette etter. Hun går ut fra at alle mennesker nå vet at hun og Erik skal skilles.