I dag skriver Inger Munch, som i år er seksti år gammel, til sin bror Edvard, som er 55, om at det hadde vært hyggelig om de kunne kjent litt mer til moren Lauras familie. Det var altfor stas i Munchfamilien, skriver hun. Av det lille som har vært kjent om bestemoren deres, Inger Marie Hansdatter Holm, viser det seg at hun var en usedvanlig fin og intelligent kvinne. Tante Karen husker at også hun holdt på med tegning. Men hun hadde store sorger, forteller Inger. En dag bestefar Andreas Larsen Bjølstad kom hjem til Fredrikstad etter en tur til hovedstaden, fant han sin kone bøyd over tre døde barn. De var døde av skarlangensfeber.
Det har nok vært noe eget ved henne, skriver Inger. En dag hun var med sin mann til hovedstaden, så hun en ni år gammel gutt som liknet på hennes egen sønn som var død. Hun gikk rett opp til foreldrene og ba om hun kunne få gutten med seg for å oppdra ham selv, og det fikk hun lov til. Denne gutten elsket sin pleiemor, forteller Inger. Men hun døde ikke mange år etter. Gutten reiste til Amerika, han ble skipskaptein og het Mortensen. Han kunne aldri glemme sin pleiemor, og kom flere ganger siden på besøk til Fredrikstad sammen med døtrene sine, og besøkte graven.
Stokkan, T., & Næss, A. (2013). Tante Karen : kvinnen bak Edvard Munch. Oslo: Orfeus. s. 15.