Tulla Larsen og Edvard Munch har en opprivende scene i Åsgårdstrand, og Edvard skyter seg selv i hånden i tumultene

Edvard Munch er tilbake fra Berlin og reiser til Drøbak for å hente Tulla Larsen. Når han kommer dit, får han beskjed om at vennene holder stor fest på hotellet. Han vet at han ikke er velsett når bohêmene holder fest, og ligger på hotellet om natten uten å møte opp på festen.

Dagen etter tar han Tulla med seg på dampbåten til Horten. Tulla virker nervøs. De går landeveien til fots fra Horten til Åsgårdstrand. Det er stille og fredelig, som på en søndag, og når de kommer frem, er det blitt kveld.

Hagen nedenfor Munchs hus er begynt å se høstlig ut nå. Det er kjølig og klamt i huset, de tenner i ovnen og blir sittende der og varme seg ute å si så mye. Så går de til sengs. de legger de seg på hvert sitt værelse.

Om natten står Munch  opp og går inn til Tulla. Han brer over henne et nytt teppe, legger seg inntil henne og omfavner henne som man omfavner et barn. Han vil trøste henne. Tulla ligger der sløv, som om hun er av bly. Så går han tilbake til sitt eget værelse.

Han tenker at hun er syk, at hun må behandles som et barn.

Edvard blir mer og mer fortvilet og forvirret. Han føler det som om han står overfor murer overalt, han kan ikke komme over dem. Han flykter fra huset, drikker tett fra en halv flaske konjakk han har kjøpt seg.

Når han kommer tilbake til huset kommer noe merkelig over ham. Han vrir seg i de forferdeligste krampetrekninger, han føler det som om han skal falle av stolen. Han griper konjakkflasken, heller i seg et par glass, det er noe som brister i ham. Han gråter det ut, takker nei til maten Tulla har stelt i stand til ham, tømmer glass etter glass.

Det begynner å mørkne. Så har han plutselig en revolver i hånden. Han vet ikke hvordan den er kommet dit eller hva han vil med dem, han hører ikke noe smell, men oppdager at han ligger på sengen, halvt i døs, han blør og kjenner lukten av krutt. Han må ha fingret med revolveren og utløst et skudd som har skadet hånden hans.

Når han våkner, finner han Tulla opptatt med å tørke blod fra gulvet. Han roper til henne at hun er et uhyre, og at hun i det minste må gå og hente doktor. Det gjør hun.

Tulla vender ikke tilbake til Edvard etter dette. Han får en foreløpig forbinding på venstre hånd, og så er det bare å vente til neste dag. Da reiser han inn til Kristiania. De gjør vondt i hånden, han må drikke mer konjakk for å bedøve seg.

Han bekymrer seg for om Tulla kommer til å ta livet av seg. Fra Drøbak skriver han et brev til sin venn Sigurd Bødtker og ber ham passe på at hun ikke gjør seg noe.