Spanskesyken kommer til Norge

Den verdensomspennende og livstruende influensaepidemien "spanskesyken" kommer til Kristiania. I løpet av fem måneder kommer det til å bli rapportert mellom 20 000 og 30 000 tilfeller, og og i en uke i juli kommer over 6000 til å være syke. Dødeligheten er stor. På verdensbases kommer flere millioner til å dø. All er redde for å bli smittet. 

Epidemien kommer i tre til fire bølger og sprer seg raskt fordi store deler av verdens befolkning har lite eller ingen immunitet mot det nye viruset. Denne første bølgen med sykdom som kommer denne vårmåneden  gir  relativt lav dødelighet, men høsten 1918 oppstår en mer alvorlig bølge, og både da og under den tredje bølgen, som brer seg fra juletider 1918 og utover vinteren 1919, kommer dødeligheten til å bli mye høyere.

To av tre som dør i Norge kommer til å bukke under for viruset i perioden oktober-desember 1918. En siste og fjerde bølge kommer til å oppstå første halvår 1920. Denne kommer stort sett til å ramme dem som lever isolert og som derfor ikke er rammet i 1918-1919.

Spanskesykens symptomer er plutselig høy feber (39-40 grader Celsius), intens hodepine, nakkestivhet, ryggsmerter, sting i brystet, betennelse i øyene og luftveiene, tørrhoste, svimmelhet, og det ble også rapportert om blødninger fra nese, lunger, nyrer, endetarm og livmor. Selve influensaen kan vare fra et par dager til en ukes tid.

Det er ettersykdommene, spesielt bakteriell lunegbetennelse, som gjørsykdommen alvorlig og som tar de fleste liv. I de tilfellene spanskesyken tar en alvorlig vending, utvikler pasientene ofte en blåsvart farge i ansiktet, spesielt på leppene, som kan minne om svartedauden. kSpanskesyken svekker den allmenne helsetilstanden, og folk blir dermed også mer utsatt for andre sykdommer, for eksempel difteri.

Det fins ikke effektive vaksine mot influensa og lungebetennelse. Heller ikke har man antibiotika eller intensivavdelinger på sukehusene. Myndighetene førsøker å begrense smittespredning gjennom å  lukke skoler og oppfordre folk om å ikke oppsøke store folkeansamlinger. Noen inhalerer røyk fra tjære for å ikke bli syke, og alkohol blir  utstedt som medisin mot spanskesyke

Influensapandemier skiller seg først og fremst fra sesonginfluensa ved at en større andel blir syke. Det er vanligvis derfor også flere dør under pandemier enn under sesonginfluensa. Mens 5-10 prosent av befolkningen kan bli syke under sesonginfluensa, kan 30-40 prosent eller enda flere bli syke under pandemier. Under spanskesyken er dette tilfelle. I isolerte områder av verden er sykeligheten under spanskesyken 80-100 prosent Det er også en økning i andelen av de syke som dør sammenliknet med andre influensapandemier.

De første sporadiske tilfellene av spanskesyken i Norge oppstår antakelig i militærleire i begynnelsen av denne vårmåneden. Men det er først den 15. juni 1918 at det første sikre tilfellet oppstår i Kristiania. Mest sannsynlig kommer sykdommen fra Skottland. Tidlige tilfeller oppstår også i marinen på Sør-Vestlandet.

Denne sommeren 1918 sprer spanskesyken seg i løpet av to til tre uker fra sør til nord med folk som reiser med Hurtigruta, fra kysten til innlandet innover fjordene med lokalbåter, og fra de største byene og industrisentra via mindre byer og andre tettsteder til landsbygda langs de viktigste jernbane- og bilrutene. Ulik sosial interaksjon, for eksempel et marked som samlet store folkemengder, fører til eksplosive utbrudd av influensa flere steder i denne høsten 1918.

Spanskesyken kommer til å ta omtrent 15 000 liv i Norge, og dødeligheten er i gjennomsnitt 0,6 prosent. Det kommer ikke til å bli ikke store regionale forskjeller – et unntak er deler av Finnmark hvor dødeligheten er noe høyere.