Henrik Wergeland blir grundig feiret i norsk nasjonalistisk ånd i Kristiania denne våren, men utpå sommeren blir han syk

Henrik Wergeland har nettopp opplevd en strålende 17. ma-feiring i Kristiania:  Samfundstheatret har oppført hans skuespill Norge i 1800 og 1836, som dreier seg om patriotenes harme over svensk tilsidesettelse av Norge i unionen. Ved festen foran kongeboligen (Paleet) samme dag har man sunget dikt av Wergeland, bl.a. om frigjøringen av det norske flagget, han har talt for Stortinget, og blitt hyllet av folket. Vaktparaden fra Akershus har  marsjert gjennom gatene og spilt foran Stortingets lokaler, og det er blitt sunget nasjonalsanger og flaggsanger. Feiringen har vakt oppsikt, som noe rent uhørt. Men dette er nettopp i Herniks ånd.

Men nå er det blitt sommer, og han er blitt syk og sengeliggende. Det kommer siden til å anses uklart hva han lider av.

Samtidig oppstår en politisk krise: Kongen oppløser Stortinget, som på sin side anlegger riksrettssak mot den norske statsminister i Stockholm, Severin Løvenskiold, fordi han ikke har protestert mot oppløsningsvedtaket.

Wergeland betrakter oppløsningen av Stortinget som en ulykke for landet og følger riksrettssaken fra Stortingets galleri. Han sender også ut en serie patriotiske flygeblad som etter hvert skal komme til å bli begynnelsen til skriftrekken For Menigmand, der han fmaner frem tanker om oppløsning av unionen. Bladene blir solgt på gatene i hovedstaden, til stor forargelse i Sverige.

Til høsten kommer han til å bli innblandet i en rekke pressefeide. Det kommer til å ta mye av tiden hans, og det blir lite tid tid å skrive skjønnlitteratur, bortsett fra et par dikt (bl.a. Pigen paa Anatomikammeret) og en del oversettelser (barnesanger av C. F. Weise og dikt av Robert Burns). Men tidsskriftet For Almuen kommer han til å holde levende, med et nr. 6/7, der han kommer til å skrive om resultatene av det ekstraordinære Storting denne høsten, med tingets sanksjonering av formannskapslovene (som Wergeland sterkt hadde tilskyndet) og behandlingen av en innstilling om et rent norsk flagg.

Han skriver også dikt til Herman Foss for hans arbeid med flaggsaken (Nu hvil dig, Borger) og til Jonas Anton Hielm, som har gått inn for Norges rettigheter i unionen.