Amalie Skram skriver til sine venner om sine følelser i forhold til separasjonen fra Erik

Amalie Skram, som har brutt ut av ekteskapet med Erik etter lang tids kvaler og konflikt, har sterke og motstridende følelser: Hun føler lettelse, men er også bitter på at hun har blitt så lenge i et forhold der hun mistenker Erik for å ha vært utro. Samtidig bebreider hun seg selv for å ha oppført seg på en måte som har støtt ham fra henne.

Hun skriver i et brev til vennene Ane Cathrine og Georg Achen:

«Nu er det færdigt og gjort Det var som sagt græsseligt. Men nu er jeg dog rolig i sind, skjønt dog meget nedtrykt. Med helbreden er det småt, og jeg føler mig som et slags utskud. Kanske denne følelse med tiden vil forta sig."