-
Amalie er nesten ferdig med romanen S.G. Myhre, som er det tredje bindet i serien om Hellemyrsfolket. Hun har vært hjemme en stund og lest korrektur, så reiser hun og Småen til Hornbæk og tar inn hos vennene Georg og Ane Cathrine Achen i Sandgaarden.
Hun er sliten av nattevåk og barnepass, og forsøker å skrive. Vennene tar godt vare på henne, og Erik følger snart etter. Georg Achen er maler, han har studert på Søren Krøyers malerskole og stiller regelmessig ut på Charlottenborg og senere på Den frie utstilling. Mest kjent er han for sine portretter.
-
Amalie Skram er nervøs og urolig. Hun bor hos sine venner Ane Cathrine og Georg Achen på Lindevangen på Fredriksberg. Hun forsøker å arbeide. Ektemannen Erik og datteren Johanne er hjemme i Store Kongessgade.
-
Amalie er syk og nedtrykt og bor hos sine venner Ane Cathrine og Georg Achen på Lindevangen for å få pleie og hvile mens Erik er i byen med Småen. Hun har en forferdelig hoste. Garborgs har meldt sin ankomst, de er på vei til Roma. Amalie vil meget gjerne treffe dem, men helst Arne alene, skriver hun til Erik.
De inviteres til Achens.
-
I Hornbæk er det sterk varme. Amalie Skram skriver hjem til sin mann Erik i København:
"Hvad siger Du til denne overhændige sommer? Det vilde være absolut dejligt, hvis man ikke altid herude gik med denne uhyrlige stank i sin næse.
-
Amalie Skram skriver til sin venninne Ane Cathrine Achen at hun har åpne sår på ankelen, og at foten er vond. Den vil ikke leges. Hun halter rundt.
-
Amalie Skrams nerver er tynnslitte. Hun får ikke til å skrive, og er overbevist om at hennes mann Erik er utro. Hun flytter til vennene Ane Cathrine og Georg Achen er stund for å forsøke å finne ut hva hun skal gjøre.
Det er antakelig dette året hun avkrever sin bror Ludvig Alver et løfte at dersom det er mulig for ham, skal han vise seg og gi henne et tegn etter sin død.
-
Amalie og Erik treffer hverandre igjen og opplever en slags forsoning etter ti ukers atskillelse. Men Amalie er fortsatt oppbrakt. Hun mener at Erik har vært utro, og føler at hun må reise vekk fra København.
Venninnen Ane Cathrine Achen forsøker å megle mellom de to, og samler også inn penger blant venner og slektninger for at Amalie skal kunne reise uten å måtte tenke på å skrive for å tjene penger.
-
Amalie Skra sitter hjemme i leiligheten i København og skriver mens datteren Småen er hos vennene Ane Cahtrine og Georg Achens i Hellebæsgaard.
Siden skal hennes mann Erik ta med Småen til Bornholm, mens hun selv fortsetter å skriver hjemme.
Erik forsøker å få henne til å komme til den, slik at hun kan kombinere skrivingen med ferie. Og i slutten skal hun komme til å la seg friste og tar båten til Bornholm. Hun har da med seg hele kladden til det som skal bli romanen På Sct. Jørgen.
-
I København er været kaldt og regnfullt. Amalie er lamslått av sorg og fortvilelse etter at Erik har reist til Amerika. Men vennene hennes tar godt var på henne, og hun har tatt Småen med seg til Achens på Lindevangen, og der har alle vært så kjærlige mot henne. Snart skal de også være noen dager høs Hørups, og hun gleder seg til å treffe Bjørnstjerne Bjørnson.
Hun skriver til Erik: «
-
Amalie Skrams venner Valdermar Irminger og Ane Cathrine og Georg Achen samarbeider om å passe på henne. Selv skriver Amalie til Irminger at det er som om det faller byrder fra henne når hun tenker på at hun ikke lenger skal måtte være gift med Erik.
-
Amalie Skrams nye tjenestejente har stukket av etter fire dager i tjenesten, og etter at noe har skjedd som Amalie ikke vil nevne i sitt brev til vennen Irminger.
Med skillsmissesaken er det lite fremgang, for Erik nøler. Amalie og Eriks venninne Ane Cathrine Achen gjør alt hun kan for å hjelpe til, og når nå bare en ny pike er på plass, skal Amalie og Småen reise ut til dem for å få hvile.
-
Anne Cathrine Achen skriver til Erik Skram at hun tar vare på Amalie i forbindelse med separasjonen. Amalie er avkreftet og nervøs, men ikke sinnssyk, mener hun.
-
Amalie Skram, som har brutt ut av ekteskapet med Erik etter lang tids kvaler og konflikt, har sterke og motstridende følelser: Hun føler lettelse, men er også bitter på at hun har blitt så lenge i et forhold der hun mistenker Erik for å ha vært utro. Samtidig bebreider hun seg selv for å ha oppført seg på en måte som har støtt ham fra henne.
Hun skriver i et brev til vennene Ane Cathrine og Georg Achen:
-
Amalie skriver i brev til sin venninne Ane Cathrine Achen at hun skriver på Afkom, men at det går dårlig med arbeidet, og at hun av og til ligger og gråter. Hun har vært i flere selskaper, og har også holdt sitt eget.
I påsken skal hun være på Førslevgård sammen med Jacob Neergaard og hans andre gjester. Men benet hennes er ikke bra, og det blir alltid verre når hun har anstrengt seg. Men hun VIL være sosial, selv om hun er fattig og syk.
-
Småen bor stadig hos Achens etter Amalies død. Hun blir også tatt var på av familien Hørup.
Ane Cathrine Achen
Andre navn
Ane Cathrine Elisabeth Thiele