I Kristiania lammer et økonomisk krakk byggebransjen med stor kraft

I Kristiania er det de siste 40-50 årene blitt bygget mange nye fabrikker langs Akerselva. Her trengs det arbeidskraft, samtidig som det har vært overskudd av folk rundt i bygdene som har trengt inntekt. Resultatet har vært en stigende innflytting fra hele Østlandet og en sterk innvandring av svensker fra de nærmeste grensetraktene. Slik har det gått til at byen de siste ti årene er blitt Europas raskest voksende hovedstad.

I de heftigste årene har det kunnet  komme flyttende inntil 10.000 nye folk til byen, altså  en enorm vekst. For øyeblikket bor det ca. 230.000 personer her. Men nå bråstopper veksten.

I 1624 bestemte kong Christian IV at det skulle bygges «... mellom Stænger mured på dansk Manér» i den nye by Christiania. Denne 200 år gamle «murtvangen» sto fortsatt ved lag da byen skulle ta imot den store mengden av nye innflyttere midt på 1800-tallet. Nordmenn har tradisjonelt vært vant til å bo i laftede hus, det fins liten tradisjon her til lands for å mure hus i store gårder, slik det har vært vanlig i Danmark.Men nå blir det satt opp en mengde leiegårder, murt opp av folk som har råd til å få det gjort. Jo flere leiligheter man får lagt inn, deto større leieinntekter, så .  leilighetene er små, også i bakbygningene, som blir bygget tett. Dette igjen gir trange bakgårder med solskinn som sjelden gjest.

I tillegg til at det er blitt bygget  hva remmer og tøy kan holde, har man vært opptatt av at fasadene skal gi et godt inntrykk. Så mens grunneier Thorvald Meyer tjener opp til 40 ganger pr. solgte tomt, bestemmer han at alle kommende gårdeiere skal bygge «... med noenlunde vakre fasader». Hvor tett det bygges i gårdsrommet bak fasaden, får imidlertid ikke samme oppmerksomhet.

Utbygginger skjer i rykk og napp, for hver enkelt tomtekjøper sørger kun for å få satt opp sin egen leiegård. Veggen mot det kommende nabobygget blir stående som en grå murgavl og vente til nabotomten er blitt solgt og neste leiegård ble reist.

Den galopperende utviklingen de siste ti årene gir altså Kristiania en sterkt økende økonomisk spiral. Kristianias nye overklasse består nå av spekulanter og nyrike som har funnet det både lettvint og lønnsomt å spekulere i kjøp og salg av bygårder. Resultatet er en sterk og tydelig forskjell mellom byens klasser. Begrepene «Østkant» og «Vestkant» får både det innholdet og den avstand som fortsatt lever.

Og i dag sprekker dennne overopphetede finansboblen. Pengebudet til det store firmaet Christian Christophersen & co. A.S. lar det slippe ut av seg at «dette er kanskje det siste firmaet får betalt!» i to banker. Resultatet blir at firmaets mange kreditorer krever å få tilbake sine midler. Dermed går firmaet konkurs etter fire dager senere, og drar med seg to banker i løpet av en uke.

Kristiania kommer i tiden fremover til å være en by preget av nedgang og depresjon.10 prosent av innbyggerne må flytte fra byen, og all boligbygging stoppes. Klargjorte gavler blir stående nakne og vente på nabobygg som ikke vil komme før mye senere. Kristiania blir «De tomme gavlers by».