-
Edvard Munch setter seg på toget fra Paris til Le Havre, etter å ha tatt avskjed med Tulla Larsen. Den første uken i mai har han hatt et kort opphold i Roma, og siden har han vært i Paris. Han er ikke frisk, og har forlangt å være i fred for Tulla, som må bli boende i Grez. Det syns hun nå er et sørgelig, ensomt sted. Tulla er også i ferd med å bli syk. Hun har ikke energi til noe lenger.
-
Amalie Skram er fremdeles svært nedtrykt. Men hennes venn maleren Valdemar Irminger er en god trøst for henne. Og noen ganger, i glimt, tror hun på at hun kanskje en gang skal komme til å reise seg igjen, og få skrevet noe ferdig, skriver hun i et brev til ham.
-
I København er været kaldt og vått, med et par soldager innimellom. Amalie Skram skriver om været til sin mann Erik, som er på reise.
-
I Kristiania er det de siste 40-50 årene blitt bygget mange nye fabrikker langs Akerselva. Her trengs det arbeidskraft, samtidig som det har vært overskudd av folk rundt i bygdene som har trengt inntekt. Resultatet har vært en stigende innflytting fra hele Østlandet og en sterk innvandring av svensker fra de nærmeste grensetraktene. Slik har det gått til at byen de siste ti årene er blitt Europas raskest voksende hovedstad.
-
Amalie Skram er fysisk og sjelelig syk -- og hun skriver til sin venn Irminger at hos henne henger de to tingene alltid sammen. Hun har en dunrende hodepine, og ser mørkt på alt. Hun klarer hverken å spise eller sove. Alt er lidelse, syns hun.
Hunkan gså fortelle at hun har vært avgårde på kunstutstilling for å få se Irmingers bilder -- men den var stengt for to dager siden. Det syns hun er typisk hennes uflaks.
